hyttetur

hyttedøgn sol varmt skog ligger på solseng og ser rett opp i himmelen blå med lisbeth salander på øret venner beiser hytta og plukker blå bær de går på sopptur jeg bare spiser sopp surret i fløte det er vin til og gåselever som er altfor fin for meg og champange bare for ingenting bikkja koser seg sover oppå meg om natta i varmen jeg vil hive henne av men hun vil ikke det er reker og krabber og blå bærpai med ekte vanilje stang magen blir mett fullmånen fullere enn oss vakker sennepsgul plutselig regn torden i natta køyesengsøvn tar oppvask ser dvd filmer fuglekvitter stillhet varme ro kjører hjem på svingete vei blir kvalm selv om jeg er er min egen sjåfør naturen bader i kveldssol jordene er okergule og høstrøde lav dis dekker horisonten bare elgen mangler det er overmodent korn slått korn grønt korn glitrende som sølv i sola hvor har naturen vært i hele mitt liv tenker jeg trist hjemme ingen katt venter ute er det grått og regn er sommeren over nå tenker jeg og blir tung i kroppen tung i sjela

.

Jeg var..

... ganske riktig i Gamle Fredrikstad på marked, på Jeløya og overnattet på Refsnes Gods (som er et historisk hotell) og gikk i skogen ved Alby, ned til stranda. Alt anbefales!

.

Et godt feriedøgn

Noen ganger kan det å være ett døgn hjemmefra føles som en
hel liten ferie.

Når forutsetningene for å gjøre de store tingene ikke er tilstede, da gjelder det å utnytte de små.

Se de mulighetene som finnes.

Det har jeg selv god erfaring med.


Jeg fikk nettopp et slikt "feriedøgn" sammen med en god venninne.

Kjøre en liten time. Biltur. Musikk i øret. Kaffe og is på brosteinsbelagte gater med marked, antikk og gammeldamestrikk i skjønn forening. Sove i kunsthotellseng med sus fra historiske omgivelser. Spise toretters gourmetmat med vin til. Gå tur til sjøen i blå solnedgang. Rolig frokost med masse kaffi. Kunstgalleri. Snuse på rosarøde duftroser i hage på gammel storgård. Kjøre rullestoltur på humpete småveier i urskog med høye trær, ned til nydelig strand i mildt godvær. Stikke tærne i salt vann for første gang denne sommeren. Kjenne lukt av rav og hav. Plukke steiner og skjell. Spise elendig sjappekinamat på vei hjem.

Et mettet døgn.
Til å bli sliten av, men til å leve en stund på...

Noen som gjetter hvor vi var?

.

Å sørge en katt

La meg ha det sagt klinkende klart først av alt; å sørge en katt er noe helt annet enn å sørge over et menneske. Å miste en katt er noe helt annet enn å miste et menneske. Det vet jeg fordi jeg har mistet nære mennesker, jeg har sørget over kjære mennesker. Sorg over mennesker skjærer i sjelen og kan føles uuttømmelig og uoverkommelig. Dette perspektivet skal være tydelig når jeg tillater meg å si at jeg sørger min katt. Men når et kattedyr har vært min følgesvenn i nesten 16 år, ja da merkes det at katten ikke lenger er i huset. Det merkes at det er tomt. At livet som katten representerte er borte.

Stille skritt som er borte. Poter som labber tass tass tass. En myk ulldott som kryper til køys litt før meg. Høylydt maling når også jeg tok natta. Vi snorka sikkert om kapp. Jesper var litt tidligere oppe enn meg og noen ganger, noen ganger når klokka var langt på dag, da tillot hun seg et irritert prrrmjaau for å vekke meg. Jeg skulle gå rett til matskåla. Om jeg gikk på do først, ja da var dagen en dårlig dag med feil start. Jesper fikk fiskemat. Nesten hver dag i nesten 16 år fikk hun fiskemat. Mikroovnskokt seifilet. Etter mat var det rett ut til veranda og hage. Ikke lenge etter var det krafsing på vinduet og et bustete hode med bedende øyne ville inn. Og jeg åpnet. Om igjen og om igjen. Slapp inn til matfatet. I den siste tiden var dette et rituale som gjentok seg med få minutters mellomrom gjennom kvelden. Nå er det ikke noen som krafser og ikke noe bustehode som vil inn.

Det har vært gode hverdager hvor vi har hatt rutiner og kjent hverandres vaner og uvaner som et gammelt ektepar. Katten har hatt grevens gode dager. Jesper har hatt et godt liv. Jeg er helt sikker på at det har vært et svært godt og behagelig katteliv. Et katteliv som ble avsluttet før alderdom og sykdom fikk føre til smerter og plager.

Nå er det over. Jeg vil savne katten min. Jesperpusen min, nusepuse pusenuse, lurvelaske, nuske, pluske, liten potipo (kjært barn har mange navn).

Jeg kan leve med å sørge min katt. Jeg kjenner tomrommet etter det lille livet som lusket rundt meg her hjemme. Jeg vil nok savne tass-tass skritt og lure på om ikke katten har vært veldig lenge ute nå og om ikke potene skal skrape på verandadørvinduet snart. Jeg konstaterer tomheten, men dette er ikke en hjerteskjærende sorg. Heldigvis er det ikke en hjerteskjærende sorg. Jeg trøster meg med de mange bildene jeg har igjen av en av verdens vakreste katter; katten som var min.

.

Det ble ferie!

Pakkenelliker. Biltur. Jordbær. Sjø. Sol. Regn. Bål. Svenskehandel. Bridge. Reker. Vin. Venner. Besøk. Sightseeing på slottet. Rømmegrøt på Frognerseteren. Lydbokkrim. Slaraffenliv. Frihet.

Hvor lenge jeg fikk ferie fra infeksjoner? 8 dager. 8 dager etter intravenøskuren fikk jeg feber og høy crp (infeksjonsmål) og måtte begynne med ny antibiotika. I tablettform denne gangen, heldigvis. Sykdom kjenner ingen ferie.

.

Svineinfluena II

Jeg burde være skitredd for svineinfluensaen.
Jeg er en høyrisikopasient.

Men jeg er mer bekymret for
hvor mye av det naturlige miljøet
som vil bli ødelagt
av de enorme mengdene
Antibac
som kommer til å bli brukt i tiden framover.

Foreløbig er jeg mest bekymret for det.

.

R.I.P Jesper 1993-2009

Min kjære vakre Jesperpus er ikke lenger hos meg. Hun har dratt til til de evige jaktmarker (om de finnes). I nesten 16 år var Jesper hos meg. Hun har hatt et grevens godt liv. Hun har vært Kongen på Haugen både inne og ute.

Takk for følget gjennom 16 år av livsveien. Nå blir det tomt i huset.

.