Dette begrepet brukte Sylvia Brustad på nyhetene idag. "Dette er en løypemelding". En melding fra midt i en prosess. En underveismelding, en løypemelding.
Og her kommer en løypemelding fra meg:
Formen er ikke så verst for tiden. Pusten har vært verre, infeksjonene heftigere og smertene sterkere. Jeg orker å gjøre noen sosiale ting, orker å jobbe litt. Jeg er på beina. Sirkus-tivoli-følelsen er noe mindre enn før.
Samtidig vet jeg at ting kan snu når som helst. Jeg tar hver dag med bedre form som en bonus. Jeg er forberedt på at ting kan bli verre igjen. Og jeg håper sterkt og inderlig at ting ikke vil bli verre igjen, at jeg kan få ha en form som er god nok til å være på beina. Jeg har det bedre slik.
Jeg står på venteliste for lungetransplantasjon på 156.dagen. Jeg tror at jeg er forberedt. Så forberedt som det går an å være når jeg venter på at livet skal bli snudd opp-ned og på hodet når som helst. Jeg tenker ikke på dette døgnet rundt. Jeg syns jeg klarer å være litt laid-back. Men er også forberedt på at panikken kan ta meg når som helst.
Det er hvor jeg er i løypa mi akkurat nå.
.
