torsdag 2. oktober 2008

Høstlig


Høsten er her nå. Det har vært noen dager med vakker høstsol og fine solnedganger. Men nå regner det ute, bladene begynner å falle av trærne, det er grått og surt. Syke kropper liker ikke surt vær. De slår seg litt vrange av surt vær. Det er best inne i surt vær. Inne med stearingslys og noe godt varmt, men også inne med grubling, tanker, melankoli. Hva vil høsten bringe, hvordan vil vinteren bli? Om framtiden spår ingen, men for noen er uvissheten større enn for andre. For min egen del kan jeg med hånden på hjerte si at uvissheten er stor. Jeg skal gjennomgå endel undersøkelser som skal si noe om kroppens status og hva det kan forventes at den kan klare framover. Når infeksjonene blir så hyppige som det jeg har hatt det siste halvannet året, da ødelegges lungene og det blir færre og færre antibiotikatyper som kan knekke bakteriene som herjer i lungene.

Men heldigvis går medisinen stadig framover. NRK presenterer i dag i programmet "Schrödingers katt" at fremtidas behandling for kreft og infeksjoner kan være peptider som sprenger cellene/bakteriene utenfra. I løpet av neste år skal dette testes ut på mennesker. Om 5 år kan dette være den nye "antibiotikabehandlingen". Og problemet med resistens vil da være løst. Dette høres fantastisk ut; jeg blir gjerne prøvekanin jeg.

Denne nye forskningen har sitt utspring i studier av morsmelk. Morsmelk skal være full av infeksjonshemmende stoffer. Jeg lurer jammen på om jeg skal spørre to jeg kjenner som p.t. ammer, om de har noen dråper tilovers. For alvorlig talt, når alt i CF-behandlingen handler om å holde infeksjoner unna, hvorfor har ikke CF-fagfolkene sett nærmere på dette?

Det som er dumt med all forskning er at det skjer gjennom dyreforsøk. Som den dyrekjære damen jeg er syns jeg dette er nokså vanskelig. Samtidig vet jeg at uten antibiotika og andre medikamenter hadde jeg ikke vært i live idag. Så jeg får ta imot det som måtte komme av nye medikamenter og behandlingsmetoder i takknemlighet til de tusener av små rotter og mus som har vært forsøksdyr. Og samtidig heve min røst for at slike forsøk må skje i anstendige former hvor dyrenes lidelse må reduseres til et absolutt minimum. ¨ Om det er mulig. Det kan jeg nok gruble på i lange mørke høstkvelder. Det kan jeg gruble mye på i mørke høstkvelder.

Innslaget på 6 minutt kan du se her.
.