fredag 24. april 2009

Fønvind

Plutselig var formen bedre og lungene fine.

Sola skinner fra en himmel uten sky, vinden føner akkurat passe brisende, gradestokken viser 18 pluss. Det er irrgrønne knopper på trærne, det er dagen for å gå tur og sette seg på kirketrappa med en kopp latte fra kaffibaren, se årets avgangselever med rød russedress på, se barnevogner og sykler og folk med store solbriller, smile og småsnakke med forbipasserende, treffe venninne med lita isspisende jente i vogna, rusle sammen rundt i gatene og kjenne vår vår vår i kropp og sinn.

Setter verandadøra på gløtt og hviler meg litt på sofaen mens jeg gleder meg til en kveld med besøk og en god rødvin med tapas til...

Det er utrolig at dagene kan svinge sånn. Fra bånn i bøtta til ikke så aller verst. Det er godt at dagene kan svinge sånn. Det gir håp til de dårlige dagene, håp og visshet om at det vil komme bedre dager. Det vil alltid komme bedre dager. Komme vårdager med spirende signaler om sommer i vente.

Jeg vet at det ikke er en selvfølge å si dette. Jeg vet altfor godt hva håpløshet er. Hva det er å ikke se lys, ikke kjenne varme. Ikke se spirende signaler. Derfor sier jeg til meg selv og til andre; det vil komme bedre dager. Det vil alltid komme bedre dager. Komme øyeblikk. Øyeblikk av irrgrønt håp. Øyeblikk av solstråler i sjela. Øyeblikk av spirende forventning. Forventning om bedre dager. For deg, og for meg...

.