fredag 24. oktober 2008

Lære å håpe

Jeg er gjennomtrøtt etter utredningen. Jeg er ikke vant med å ha fulltidsprogram dag etter dag i nesten to uker. Jeg har nesten ikke vært utenfor døren på en hel uke, jeg må bare hvile og sove og hente meg inn igjen.

Men det synker mer og mer inn; at jeg altså faktisk skal få tilbudet og muligheten til å kunne vente på ett friskere liv!

Så nå må jeg begynne å håpe. Håpe på at jeg faktisk kan få et friskere liv. Jeg tør ikke si et friskt liv. Jeg skal være fornøyd med et friskere liv. Et liv hvor jeg har helse til å gjøre det helt vanlige folk gjør i sine helt vanlige liv. I liv der det er mulig å legge planer og å gjennomføre dem. Det er det jeg må begynne å håpe på.


Jeg kjenner at det kan ta litt tid å begynne å håpe. Jeg tror rett og slett at jeg må lære meg det å begynne å håpe. For jeg har lært meg så veldig godt å resignere, godta begrensninger, erkjenne funksjonstap og ikke ha forventninger om å klare å gjennomføre ting jeg gjerne så ville. Jeg har lært meg så godt å takle at tilværelsen har blitt mer og mer innskrenket. Lært meg å forsone meg med at slik er livet mitt blitt. Og så skal jeg nå begynne å håpe på at livet igjen skal kunne bli mer aktivt og innholdsrikt?

Det er et helt lite kvantesprang det, å snu tanken fra resignasjon til håp.

Men jeg tror jeg skal klare det. Klare å snu tanken fra resignasjon til håp.
Jeg tror jeg skal klare å håpe på et friskere liv. Når jeg bare får vent meg litt til det...

.

Godkjent!

Nå er jeg hjemme etter gjennomført utredning for lungetransplantasjon på Rikshospitalet.

De siste 9 ukedagene har jeg vært igjenom 15 prøver/undersøkelser, tatt et drøss med blodprøver, trukket etpar visdomstenner, fastet mye og sovet lite. Jeg har hatt 8 samtaler med fagpersoner og jeg har vent meg til et nytt sykehus, en ny avdeling og nytt personale. Jeg har forholdt meg til minst 50 forskjellige nye sykehuspersoner disse dagene.

Konklusjonen av det hele er at kroppen min fungerer rimelig bra. Bortsett fra lungene, da. Hjerte og nyrer og lever og alle vitale funksjoner i kroppen er bra nok. Bra nok for å tåle en lungetransplantasjon. Lungene er dårlige nok. Dårlige nok til å ikke ha noen særlig framtid når infeksjoner herjer dem nesten året rundt.

Så nå er jeg godkjent for venteliste for lungetransplantasjon. Godkjent!

Og jeg har bestemt meg for å tørre å gjøre det skumleste av alt jeg har gjort i mitt liv; si ja takk til å stå på venteliste for lungetranplantasjon.

Jeg skulle sikkert vært hoppende glad. Eller vettskremt. Foreløbig er jeg bare sliten og nokså følelseslammet.

(OBS! Jeg settes ikke på ventelisten før om noen uker, det gjenstår en undersøkelse og noen prøvesvar som må være klar først).

.

Virkeligheten


"For å se virkeligheten klarere må man vende seg bort fra det man har vennet seg til å
betrakte som virkelighet” (Platon)

.