fredag 31. oktober 2008

Hverdag igjen

Det svirrer mange tanker oppi hodet mitt om dagen. Så jeg er ikke veldig opptatt av finanskrisen og Barak Obama og andre viktige ting som skjer i verden. Men en og annen nyhet av det midre slaget finner veien inn til mitt hode.

Som at konkursbegjæringen i saken om den spillegale biskopsønnen Bjarte Baasland foregår i disse dager. Moren, Bodhild Baasland, har tatt opp lån på over 40 millioner kroner til det hun skal ha trodd var sønnens foretningsvirkomhet. En foretningsvirksomhet som aldri har eksistert. "Jeg er blitt lurt av min sønn" sier Bodhild Baasland i dagens mediebilde. Det var da noe til selvinnsikt! Jeg trodde jammen det skulle mer IQ til for å få venner og nettverk til å stille med lån i slike størrelsesordener. Eller gir tittelen biskopfrue i seg selv nok status til at folk villig har lånt henne penger? Og hva slags omgangskrets er dette, som har så mye penger mellom hendene? Får håpe at det er noen av disse vennene igjen da, for nå skal biskopen og hans frue leve på kr. 24 000 i måneden. På bar bakke etter at leilighet i Oslo, leilighet i Stavanger og hytte på Hidra er tatt av konkursen. Eller, på bar bakke er de kanskje ikke, de har vel en stor og romslig bispegård de kan bo på, enn så lenge? Nå er Bodhild Baasland "i dyp sorg" over konsekvensene for de som har lånt henne penger. Litt i seneste laget, kanskje, å tenke på det først nå. Det er lett å bli sarkastisk på andres vegne. Men dette er en tragisk historie, uansett. En historie som til syvende og sist handler om ekstremt sterke bånd mellom en mor og en sønn.


Mens jeg er på Stavangertraktene må jeg ta fram at John "Big-John" Klemetsen er død, 70 år gammel. Sjelden har vel Norge sett et slikt samhold mellom far og sønn, som da boksesirkuset "Ole Lukkøye" og Big-John regjerte bokseverdenen for egen maskin i noen år. Det ble bronsemedaljer i EM, VM og verdenscupen, mm. Historien om far og sønn vises på kinofilmen "Blod og ære", som vant pris for beste dokumentar under kortfilmfestivalen i sommer. Jeg sender varme tanker til buldrebassen "Ole Lukkøye" som har mistet sin kjære far i kreft. Jeg vil anta at selv den tøffe røffe gutten feller tårer over tapet av en så nær far.


Og så er det "Kodenavn Hunter 2 " som har premiere på tv denne helgen. Rykende fersk krim fra Oslo, det er supert. Når da Kampen/Vålerengas egen Ane Dahl Torp (hun bor på Vålerenga og benytter kaffibar, pub og bikkjepark på Kampen) feier inn som krimmens dronning, ja da er stas.

God helg!
.

fredag 24. oktober 2008

Lære å håpe

Jeg er gjennomtrøtt etter utredningen. Jeg er ikke vant med å ha fulltidsprogram dag etter dag i nesten to uker. Jeg har nesten ikke vært utenfor døren på en hel uke, jeg må bare hvile og sove og hente meg inn igjen.

Men det synker mer og mer inn; at jeg altså faktisk skal få tilbudet og muligheten til å kunne vente på ett friskere liv!

Så nå må jeg begynne å håpe. Håpe på at jeg faktisk kan få et friskere liv. Jeg tør ikke si et friskt liv. Jeg skal være fornøyd med et friskere liv. Et liv hvor jeg har helse til å gjøre det helt vanlige folk gjør i sine helt vanlige liv. I liv der det er mulig å legge planer og å gjennomføre dem. Det er det jeg må begynne å håpe på.


Jeg kjenner at det kan ta litt tid å begynne å håpe. Jeg tror rett og slett at jeg må lære meg det å begynne å håpe. For jeg har lært meg så veldig godt å resignere, godta begrensninger, erkjenne funksjonstap og ikke ha forventninger om å klare å gjennomføre ting jeg gjerne så ville. Jeg har lært meg så godt å takle at tilværelsen har blitt mer og mer innskrenket. Lært meg å forsone meg med at slik er livet mitt blitt. Og så skal jeg nå begynne å håpe på at livet igjen skal kunne bli mer aktivt og innholdsrikt?

Det er et helt lite kvantesprang det, å snu tanken fra resignasjon til håp.

Men jeg tror jeg skal klare det. Klare å snu tanken fra resignasjon til håp.
Jeg tror jeg skal klare å håpe på et friskere liv. Når jeg bare får vent meg litt til det...

.

Godkjent!

Nå er jeg hjemme etter gjennomført utredning for lungetransplantasjon på Rikshospitalet.

De siste 9 ukedagene har jeg vært igjenom 15 prøver/undersøkelser, tatt et drøss med blodprøver, trukket etpar visdomstenner, fastet mye og sovet lite. Jeg har hatt 8 samtaler med fagpersoner og jeg har vent meg til et nytt sykehus, en ny avdeling og nytt personale. Jeg har forholdt meg til minst 50 forskjellige nye sykehuspersoner disse dagene.

Konklusjonen av det hele er at kroppen min fungerer rimelig bra. Bortsett fra lungene, da. Hjerte og nyrer og lever og alle vitale funksjoner i kroppen er bra nok. Bra nok for å tåle en lungetransplantasjon. Lungene er dårlige nok. Dårlige nok til å ikke ha noen særlig framtid når infeksjoner herjer dem nesten året rundt.

Så nå er jeg godkjent for venteliste for lungetransplantasjon. Godkjent!

Og jeg har bestemt meg for å tørre å gjøre det skumleste av alt jeg har gjort i mitt liv; si ja takk til å stå på venteliste for lungetranplantasjon.

Jeg skulle sikkert vært hoppende glad. Eller vettskremt. Foreløbig er jeg bare sliten og nokså følelseslammet.

(OBS! Jeg settes ikke på ventelisten før om noen uker, det gjenstår en undersøkelse og noen prøvesvar som må være klar først).

.

Virkeligheten


"For å se virkeligheten klarere må man vende seg bort fra det man har vennet seg til å
betrakte som virkelighet” (Platon)

.

lørdag 18. oktober 2008

Donasjonsdagen

I dag er det den tredje nasjonale donasjonsdagen.

Donasjonsdagen oppfordrer folk til å ta stilling, fylle ut
donorkort og informere nærmeste pårørende om sin beslutning. Organer fra ett menneske kan gi nytt liv til 5 dødssyke mennesker.

På plakaten ser ser du Troels Mathisen. Han har CF og fikk transplantert lunger, hjerte og lever for 10 år siden. I dag lever han et aktiv liv med ekstremsport og radiojobb. Et fantastisk eksempel på hva som går an!


Nå kan det være jeg som kanskje snart trenger et nytt organ. Eller det kan være deg som en gang vil kunne trenge et nytt organ. Eller barnet ditt, kjæresten din, moren din, faren din, vennen din, naboen din. Eller min.
Det er det kanskje dagen for å tenke litt på idag, idag som det er donasjonsdagen.
Donasjonskort kan lastes ned her.
.

fredag 17. oktober 2008

Ikke like hvitt

Det hospitalhvite er ikke like hvitt
når det henger et vakkert stykke kunst på veggen.
Det hospitalhvite er ikke like hvitt
når øynene kan hvile på friske rene gardiner
med fargerike mønstre

Det hospitalhvite blir ikke like overveldende
når de hvitkledde spør meg om min mening
Det hospitalhvite blir ikke like skremmende
når en søster løser sudoku i stolen
ved siden av sengen min

Likkistehvite minner fjernes forsiktig
fra hodet
Den brystsvake piken i salen på hospitalet
er nesten voksen nå
Det likkistehvite blender ikke
like mye lenger

Nå er hun bare en forsiktig kontrollfrik
som helst vil vite hver eneste lille detalj
så hun kan være helt sikker på
at alt blir riktig.
Slik hun vil det skal være,
riktig

.

søndag 12. oktober 2008

torsdag 9. oktober 2008

15 minutter fra Byen. Østmarka. Vann og høstfarger.
Så vakkert er det ute på arbeidsplassen min!
.

onsdag 8. oktober 2008

Engleboksedama mi

Her er engleboksedama mi. Hun er hjemme hos meg. Nå er hun min.

Hun står her og gir meg assosiasjoner til midhet, rakhet og forsiktig kampklarhet. Hun har ikke hevet boksehanskene til kamp, hun avventer, er i beredskap. Englevingene symboliserer for meg mykhet, godhet, ydmykhet, vakkerhet. Det feminine, kvinnelige, det lange håret; indikasjoner på en stolt kvinne som hever hodet høyt og ryggen rak. Blikket er rettet opp og fram, øynene ser ikke ned eller bak.


Denne engleboksedama skal stå her om minne meg om dette. Hennes mildhet, rakhet og forsiktige kampklarhet skal hjelpe meg å stå oppreist med mildhet og med styrke.

Akkurat det skal hun gjøre her hos meg, nå.


(figuren er ca 30 cm høy og er laget av keramikeren Elisabeth Helvin).

.

torsdag 2. oktober 2008

Høstlig


Høsten er her nå. Det har vært noen dager med vakker høstsol og fine solnedganger. Men nå regner det ute, bladene begynner å falle av trærne, det er grått og surt. Syke kropper liker ikke surt vær. De slår seg litt vrange av surt vær. Det er best inne i surt vær. Inne med stearingslys og noe godt varmt, men også inne med grubling, tanker, melankoli. Hva vil høsten bringe, hvordan vil vinteren bli? Om framtiden spår ingen, men for noen er uvissheten større enn for andre. For min egen del kan jeg med hånden på hjerte si at uvissheten er stor. Jeg skal gjennomgå endel undersøkelser som skal si noe om kroppens status og hva det kan forventes at den kan klare framover. Når infeksjonene blir så hyppige som det jeg har hatt det siste halvannet året, da ødelegges lungene og det blir færre og færre antibiotikatyper som kan knekke bakteriene som herjer i lungene.

Men heldigvis går medisinen stadig framover. NRK presenterer i dag i programmet "Schrödingers katt" at fremtidas behandling for kreft og infeksjoner kan være peptider som sprenger cellene/bakteriene utenfra. I løpet av neste år skal dette testes ut på mennesker. Om 5 år kan dette være den nye "antibiotikabehandlingen". Og problemet med resistens vil da være løst. Dette høres fantastisk ut; jeg blir gjerne prøvekanin jeg.

Denne nye forskningen har sitt utspring i studier av morsmelk. Morsmelk skal være full av infeksjonshemmende stoffer. Jeg lurer jammen på om jeg skal spørre to jeg kjenner som p.t. ammer, om de har noen dråper tilovers. For alvorlig talt, når alt i CF-behandlingen handler om å holde infeksjoner unna, hvorfor har ikke CF-fagfolkene sett nærmere på dette?

Det som er dumt med all forskning er at det skjer gjennom dyreforsøk. Som den dyrekjære damen jeg er syns jeg dette er nokså vanskelig. Samtidig vet jeg at uten antibiotika og andre medikamenter hadde jeg ikke vært i live idag. Så jeg får ta imot det som måtte komme av nye medikamenter og behandlingsmetoder i takknemlighet til de tusener av små rotter og mus som har vært forsøksdyr. Og samtidig heve min røst for at slike forsøk må skje i anstendige former hvor dyrenes lidelse må reduseres til et absolutt minimum. ¨ Om det er mulig. Det kan jeg nok gruble på i lange mørke høstkvelder. Det kan jeg gruble mye på i mørke høstkvelder.

Innslaget på 6 minutt kan du se her.
.