søndag 24. april 2011

En påske er over

Såvidt meg bekjent har det ikke skjedd noe drap her på hospitalet enda.

Jeg tror at
de hvitkledde
har tatt til fornuft;
de har funnet ut
at
det har skjedd nok drap
denne påsken.

Nok drap. Nok krim. Nok Libya, nok norske bygder, nok Oslo østkant, nok svenske campingplasser.
Nok galskap.

Påskekrimmen er avlyst. Det er nok nå.

- - - - -

Det er første påskedag. Den store gledesdagen, i følge min barndoms bibellærdom.

"Påskemorgen slukker sorgen
  slukker sorgen til evig tid"
  sang vi.

Det religiøse budskap er selvsagt metaforisk. Virkeligheten søker sin forklaring, sin forståelse og sin forsoning i metaforene. Og virkeligheten blør. Mine ører er fulle av medpasienters såre stemmer, mine øyne ser mennesker som lider, som bærer smerte, som sørger. Min hjerne vet at mennesker strider sitt livs kamp og sin hverdagskamp. Sykdom blir ikke overvunnet, desto mer ei døden.


Ikke alle sorger ble slukket idag. Selv skulle jeg også gjerne vært gladere. Den gleden jeg finner er samvær med medmennesker, mild solbris og knopper som spretter.
Spretter håp, spretter vår.

Jeg konstaterer at påsken 2011 glir inn i historien med en viss skuffelse. Skuffelse over at ting ikke er som jeg skulle ønske de var. Det positive har vært at medisinene har virket veldig bra og uten bivirkninger, at de ansatte har vært i påskegodt humør, at jeg har fått mye god påskemat, at jeg har fått hatt et rom alene og fått søvn, hvile, ro. Og at jeg har fått mange gode besøk og telefoner. Jeg sier at jeg har hatt "påskesuiten" her på avdelingen disse dagene, og med litt godvilje kan jeg si at det har vært et brukbart "påskehotell". Det gjelder å lete sine gleder med lys og lykte og den som leter, finner.

Så er det bare å håpe at jeg nå er frisk nok til at det varer en stund. For om etpar dager begynner hverdagen. For dere. Og for meg. Påsken er definert over.

.