I den grad jeg feirer ventelisteplassen, så er det med et stykke bakerikake og et glass vin for at jeg har kommet meg igjennom det siste årets lange og kronglete prosess, for at jeg har gjennomført utredningen med mange slitsomme prøver og for at jeg har klart å bestemme meg for å tørre å si ja til dette. Si ja; kanskje det modigste valget jeg har gjort i mitt liv.
Samtidig så er jeg også takknemlig for at jeg faktisk får denne muligheten til kanskje å få et friskere liv. Få muligheten til håpe. Når jeg først er i den situasjonen jeg er i nå, så er jeg ydmyk for at det finnes en sånn mulighet; at det går an å skifte ut syke lunger med friske. Friske lunger som kan gi energi og krefter til resten av en kropp som nå bare er sliten og tung.
Kanskje, kanskje er det dette som blir min vei. Bare tiden vil vise..
.