Sola har snudd. Det blir kortere dager. Det vil jeg ikke tenke på. Jeg vil kjenne på at dagene er lange og lyse, at sommerferietiden knapt har begynt, at det er to hele sommermåneder til igjen av sommeren (minst..).
Dagene er sol, grønne parker, grønt i hagen, duftroser i beddet, nyolja terasse. Dagene er lyse netter hvor det er vanskelig å få sove. Dagene er venner, vin, vandringer, varm asfalt og villblomsterveikanter. Dagene er fravær av infeksjoner, dagene er luft og vind og lunger som tåler. Dagene er verkende vonde føtter, mellomgulv og rygg. Dagene er sprek kropp og støl kropp. Dagene leves en for en, med små planer, innhold og passe med framtidsutsikter.
Dagene er anderledes, dagene er bedre enn i fjor og i forfjor. Det er energi å hente i disse lyse lange levedagene. Det er lett å leve "relativt" aktivt i disse lyse sommerdagene med sosialt selskap i rikt monn. Dette er jeg glad for. Lyse dager har vært fraværende i livet mitt de siste tre somrene fordi "lyset inni meg" nesten har vært slukket så alt ble tungt uansett.
Derfor nyter jeg disse lettere og lysere dagene. I glede over å få ha det litt lettere, endelig, og i respekt for de jeg kjenner som fortsatt sliter. Jeg skulle ønske at absolutt alle jeg kjenner og er glad i kunne få oppleve minst en eller helst flere "lyse" sommerdager denne sommeren.
Det er mitt midtsommerønske i disse midtsommerdagene som er akkurat nå.
.
