torsdag 11. juni 2009

Tristesser

Kuren hadde ikke noen effekt. Er tettere i lungene nå enn før jeg begynte, og har nå en stigende infeksjonsverdi. Ender vel opp med ny tablettkur ganske snart. Kroppen er tung og trøtt, lungene sliter når jeg går. Ganske kjedelig. Men jeg er på beina. Det er da noe.

For å holde galgenhumoren oppe, leser jeg Tristesser i utvalg. De er skrevet av min gode venn fra Catosenteret, herr Nielsen. Nils-Fredrik Nielsen. Som desverre døde av kreft noen måneder etter at vi ble kjent. Hver eneste morgen hang han Dagbladet på døra mi til meg før jeg sto opp, og hvert eneste måltid satt vi ved samme bord. Pratet i timesvis hver dag. Han var en høyreist herremann med eleganse, sterkt intellekt og masse tørr humor. En ordkunstner med ordhumor. Som f.eks at neste depresjonsmedisin burde hete "Gløttasol". Slik holdt vi koken, med masse snakk om alt annet enn sykdom og skavanker.

Her er noen tristesser:

"Man trenger ikke mer enn en venn for kunne å bli venneløs"

"Fordelen med at de beste dør unge er at de ikke gir oss dårlig samvittighet så lenge"

"Han satte seg så høye mål i livet at det var meningsløst å arbeide for å nå dem"
"Uansett hvilket bein han sto opp med, var det aldri det riktige"

"Hotellet var absolutt gjestfritt"

"Det var det året da sommeren stod for døren som var låst"

"På kjøttmarkedet hører hjernen hjemme blant innvollene"

"Det er aldri for seint å gi opp"

"Ansvaret var så tungt at det var lett å løpe fra det"

(fra Samlede Tristesser i utvalg 2007 Niels-Fredrik Nielsen)

.