tirsdag 28. juni 2011

Skyer på sommerhimmelen

Atter en gang. Jeg har sagt det før. Sykdom kjenner ingen ferie. Jeg opplever det igjen. Sykdom lager skyer på sommerhimmelen. Skaper bekymring. Sykdom har begrenset bursdagsfeiring, årlig familetreff og planlagt hytte-og hotellferie. Slik er bare livet. Om jeg liker det eller ei.

Og liker det gjør jeg selvsagt ikke. Jeg vil også ha sommer. Jeg vil også ha ferie. Jeg vil ha gode late dager uten bekymring. Jeg vil, som alle andre, ha en sommerhimmel uten skyer. Jeg vil. Jeg vil.

Så er det godt da. at vi såvidt skriver midtsommer. At det ennå ikke er juli måned. At utsiktene for bedre helse, lysere dager og skyfri himmel er tilstede. For sommeren har jo egentlig såvidt begynt, sagt i en velvillighetens vending...:-)

Sol. Sjø. Sandstrand. Hav. Grill. Reker. Bok. Unger. Park. Hage. Venner. Familie. Samvær. Fri. Mygg. Skog. Campingvogn. Sykkel. Dyr. Roser. Opplevelser. Inntrykk. God helse. Gode dager. Alt dette og mye mer ønsker jeg mine lesere for sommeren som ligger foran.

                    
Og været og helsa, ja den får vi ta som det kommer. Derover rår ikke mennesker, om vi enn så gjerne vil..

.

torsdag 9. juni 2011

Et viktig dikt



Jeg har løftet i livet
Jeg har blitt løftet i livet
Jeg vil løfte
Jeg vil løftes



Jeg syns diktet her setter ord på
noe av det viktigste
I og OM livet:








NÅR ME LYFTE KVERANDRE

Der e någen som må beras gjønå livet,
det betyr at någen andre må gjør det,
det e ganske enkelt sånn som livet e.
Det e ingen grunn te klaga,
hvis du ikkje har ei plaga,
må du vera glad for at du får det te.

Der e mange som må leias gjønå livet,
det betyr at någen andre må gjør det,
det e ganske enkelt sånn som livet e.
Det e ingen grunn te grina,
når ikkje solå plent vil skina,
må du vera glad for at du sjøl kan se.

Der e mange som må pleias heila tidå,
det betyr at någen andre må gjør det.
det e ganske enkelt sånn som livet e.
Det e ingen grunn te syta,
om någen ber deg om å yta,
må du vera glad for at du kan gjør det.

Der e mange som ikkje finne meining,
ein gode grunn for å leva livet her.
det e ikkje enkelt sånn som livet e.
men de ska’kje leida lenge,
før de ser ka någen trenge,
då kan de finna meiningen i det.

Hvis de som føle seg sterke
vil gå te verket
og bera de som slide,
leia de som har det stritt,
vil me se at så bitte lide
ska der te for at adle får sitt.
når me lyfte kverandre.


(Gunnar Roalkvam (Fra Dikt i utvalg, Wigestrand forlag, 2008)
.

søndag 5. juni 2011

Hue under armen og armen i bind

Som om det ikke var nok med en galleblæreoperasjon etter en lungebetennelse etter en bihuleoperasjon etter en dynamisk luftveiskollaps etter en pseudomonasinfeksjon etter en bihulebetennelse i år, slår jeg til med et fall med nesa rett i asfalten og armen rett i fatle. Legevakt og brudd i albuen og temmelig sterke smerter fra fingre til skulder. Småblå nese, forhåpentligvis ikke knukket, forhåpentligvis ikke behov for å rettes opp på.

Kunne det være noe annet å bruke en nydelig Oslosommerdag på ?

.

En galleblære mindre

Da er galleblæra operert bort. Med kikkhullskirurgi, i full narkose. Jeg var forespeilet at dette skulle være kurant og jeg hjemme og på beina dagen etter inngrepet. Slik ble det ikke akkuart. Når man er transplantert og har et lavt immunforsvar, tar en operasjon mer på og alt tar lenger tid på å hele seg. Så jeg ble på sykehuset 6 dager. Med mye smerter. Noe jeg fortsatt har. Om det hjelper på de smertene jeg har hatt å fjerne galleblæra, det vet jeg ikke før det har gått etpar uker. Kanskje hjelper det, kanskje ikke. Jeg er ikke lovd noe. Men det var et forsøk verd. Med så mye smerter som jeg har på høyre side etter transplantasjonen, skal intet være uprøvd.

Det skal visst gå helt fint å leve uten galleblære. Det er leveren som produserer galle og galleblæra er et slags "lager" hvor galle oppbevares til det kommer mat som skal fordøyes, og da spruter den ut en dose galle. Når blæren ikke finnes går gallen rett ut i tarmen. Viss jeg er heldig blir dette problemfritt.

Men først må jeg komme meg på beina her hjemme, få bort smertene og slappe av litt. Så vil tiden vise om dette har hatt noe for seg. Det ble 5. gang på Rikshospitalet i 2011, og det er nok nå. Nå vil jeg ha sommer, sol, samvær, lys og letthet!

.