tirsdag 23. februar 2010

Endelig hjemme "for godt"!

Bank i bordet. Håper det holder stikk. Hjemme for godt. Uten flere uplanlagte innleggelser på sykehus. Jeg føler at det vil gå bra nå. Jeg er mer meg selv, henger med, er fysisk stødig i beina og kjapp i bevegelsene. Jeg kan klare meg hjemme nå. Inne. Og det er foreløbig nok. Det er for kaldt ute og bilen bør få stå i fred for en halvpålitelig sjåfør noen dager til. Minst.

Jeg har fortsatt smerter og plager. Jeg har litt dårlig hukommelse og gjør noen pussige feilkoblinger i hodet innimellom. Og jeg har for lavt immunforsvar. Så jeg er veldig utsatt for å få infeksjoner. Må være ekstra forsiktig en tid. Men det er tryggere hjemme enn i et sykehus når det gjelder infeksjonsfare. Jeg skal ikke ha noen behandling foreløbig. Så da kan jeg like godt være hjemme og vente på at immunforsvaret tar seg opp.

Jeg skal tilbake på en 3 dagers kontroll om en uke. I mellomtida skal jeg nyte friheten her hjemme, sove og spise og gjøre som jeg vil. Akkurat som jeg selv vil. Det skal bli godt nå. Å gjøre tingene akkurat sånn som jeg selv vil.

Så nå føler jeg at jeg er hjemme "for godt", "skikkelig" liksom. Jeg er "ferdig" transplantert, jeg har overlevd, jeg skal få det bare bedre og bedre helsemessig. Dette er jo rett og slett veldig bra!

I dag er jeg glad for alt dette! Og litt spent på hva fremtiden vil bringe. For ingen vet hva som venter rundt neste sving verken av godt eller vondt...

.