lørdag 29. august 2009

Savner pus



Akkurat nå savner jeg min pus. Det er så tomt i leiligheten. Så stille. Så livløst. Som om rommene her bare er kulisser, uten noe levende i. Jeg savner pusen. Jeg savner selskapet, potene som tasset, øynene som ba om mat, søvnige snork og malingen av tilfredshet.

Jeg har hatt et lite treskilt hengende i gangen min i årevis. Nå har jeg virkelig skjønt hvor sant dets budskap er:

"A home without a cat is just a house".

.

tirsdag 25. august 2009

Rullestol i Botanisk hage



Rullestol er en fin ting å ha. En sånn snerten sort sak, en manuell lett stol med e-fix drivhjul og batteri, slik at jeg kan styre med joystick og suse avgårde hvor jeg vil. Såframt underlaget er flatt, som på kjøpesentre og i parker. Stolen stables bak i bilen og svippes ut når den skal brukes. Slik den skal på dager hvor lungene ikke har pust til å gå mer enn opp trappa og inn i bilen og jeg skulle ha vært på Ikea eller Smart Club eller i Botanisk Hage.

Det er selvsagt ingen lett og leken sak å sette seg i en rullestol. Det er en prosess å innse at en slik stol gir noen muligheter når smerter, lunger og infeksjoner setter sterke begrensinger for hva man klarer og orker. Når aksjonsradiusen er på max 2-3oo meter og kapasiteten til å stå stille rett opp og ned på beina er minimal, da blir det hele ganske kjipt. Da blir man rimelig villig til å se etter muligheter og løsninger for å få et minimum av livsutfoldelse. Og når stolen er noe jeg kan velge, frivillig, av og til og til spesielle formål, da er det faktisk ikke så vanskelig å bruke den. Jeg har nå erfart at denne rullestolen faktisk kan være en bra ting å benytte meg av. Benytte meg av til å få med meg små aktiviteter som jeg ellers ikke ville klart. Sånn som å shoppe på storsenteret på en god dag. "Gå" en tur kunstutstilling. Eller suse rundt hele Botanisk hage og snuse inn et siste snev av sommer.

.

Siste snev av sommer

Suge intenst og konsentrert

Siste

Snev

av Sommer

.

Funksjonshemmede ryttere i EM

I kveld sender NRK et program fra EM i dressurridning for funksjonshemmede. EM går på Epona Ryttersenter i Kristiansand. Skulle gjerne vært der og sett på rytterne som presterer på svært høyt nivå med og uten egne armer og bein. Programmet går på NRK kl. 22.30-2300. Informasjon om mesterskapet finner du her.

.

fredag 21. august 2009

Solhatt Sommerfuglvinger Sensommerdag













Anne Grete Preus synger om
sommerfuglvinger som kan forandre alt her.

.

onsdag 19. august 2009

Smitte mm

Det er vel ikke til å komme unna temaet.

Svineinfluensaen. Smittefare. Vaksine.

Hvor smittsom er den egentlig, hvordan forebygge smitte, hva skal den som blir smittet gjøre?

Som jeg har skrevet før, så er min oppfatning at denne saken er overdrevet både fra myndighetene og medias side. Og jeg tror folk flest også syns dette er litt too much nå.

Men selvfølgelig, det gjenstår jo å se hva de neste tre månedene vil bringe. Faren er vel ikke helt over enda. Til nå er angivelig 916 personer rammet av influensaen. Den positiv effekt av dette oppstyret er iallefall at sykehusene får fornyet medisinsk utstyr og bedre respiratorer og at vi har fått avdekket forhold i sykehusenes beredskap som kan forbedres. Og forhåpentligvis blir det mindre forkjølelse og omgangssyke i barnehager og skoler nå som ungene lærer seg grundig håndvask.

Hvordan skal man da forholde seg? Selv er jeg tilhenger av å høre på Helsedirektøren, han har hele tiden hatt en saklig framstilling av saken. Helsedirektøren har følgende anbefalinger:
1)vask hendene godt
2) nys/host i albuen
3) hold deg hjemme 7 dager etter første symptom på influensa
Som "høyriskopasient" har jeg skaffet meg Tamiflu og Antibac, men foreløbig bruker jeg ingen av delene. Jeg går ute blant folk og kommer ikke til å holde meg hjemme før jeg eventuelt har hatt omgang med noen som har eller har fått influensaen. Viss folk rundt meg begynner å bli forkjølte, så begynner jeg kanskje med Antibac før jeg skal spise. Jeg orker rett og slett ikke å få angst eller bli innestengt i leiligheten av dette, jeg har rett og slett mer enn nok begrensninger fra før. Så får tiden vise om jeg må endre på denne innstillingen. Foreløbig forholder jeg meg som jeg gjør hver høst i influensasesongen.

Jeg syns det er veldig rart at folk får diagnosen svineinfluensa uten at det er fastsatt ved blodprøve. At hvem som helst kan ringe til fastlegen og si sine symptomer og få beskjed om å holde seg hjemme 7 dager. Tenk på alle som lett føler seg syke og tenk på alle som da kanskje egentlig ikke har svineinfluensaen... Kanskje blir det mange som føler behov for "en 7 dagers" etter denne værtriste sommeren?

Jeg kommer til å vaksinere meg. Selvsagt. Det har jeg alltid gjort. Og jeg vil gjerne ha denne vaksinen så fort som mulig, det vil føles tryggere å være vaksinert. Eventuelle bivirkninger tar jeg sjansen på. Men jeg syns ikke at alle skal vaksinere seg. Selv om det ville gjøre det tryggere for meg som syk, smittefaren ville jo reduseres om alle gjørde det. Men jeg tror ikke at vanlige friske folk trenger vaksine. Jeg tror vanlige friske folk tåler en liten influensa. Jeg tror vanlige friske folk har best av at det i framtiden vil finnes vaksiner som virker for dem som trenger det, og at ikke alle slags bakterier er renset bort med massevaksinering.

Likevel skjønner jeg om vanlige friske folk velger å vaksinere seg. Jeg skjønner at ingen ønsker å bli syke og jeg skjønner at det er bra for arbeidsplassene at folk holder seg friske. Bare så det også er sagt.

Vil du ha mer stoff om svineinfluensaen kan jeg anbefale bloggeren SOFSEN som har et herlig ironisernde innlegg om pandemi og Tv2-sendingen God-morgen Norge hvor bl.a. helsedirektør Bjørn Inge Larsen og lungetransplanterte Truls Zimmer diskuterer smitte og vaksine.

.

torsdag 13. august 2009

Lengre ventelister

I kveld, torsdag, har Kveldsåpent i NRK P1 satt nytt fokus på organdonasjon. Truls Zimmer representerte Stiftelsen Organdonasjon.

Truls Zimmer kan fortelle at ventelistene på et nytt organ har hatt en økning på ca 20 % siste år (fra 255 til 308 personer). Størst er økningen for de som venter på enten hjerte eller lunger. 74 personer venter nå på hjerte og lunger (en økning fra 44 for et år siden).

En av dem venter i denne køen som blir lengre og lengre, er meg. Jeg har idag ventet i 273 dager. Jeg kan skrive under på at hver eneste dag koster. Jeg syns disse tallene er veldig deprimerende. Det er som om håpet blir litt svakere; vil det bli min tur i tide?

Jeg håper at du som leser dette har tatt stilling til organdonasjon.Tenkt over hva du vil skal skje med dine organ den dagen du selv ikke har bruk for dem lenger. Viss ikke, tenk over saken og og informer dine nærmeste om din beslutning. Viss du er positiv til å donere bort dine organ, så fyll ut et donasjonkort i dag! Og, det er faktisk tre ganger større sjans for at du selv trenger et organ enn at du kan gi et organ.

Som britene sier det: "Don`t take your organs to heaven, heaven knows we need them here" (sitat fra Truls Zimmers blogg "Frisk pust!")


Donasjonskort kan hentes på apoteket eller på legekontoret, eller lastes ned her.

.

Glemt

Når Riise scoorer mot Skottland og gir media "svar på tiltale",
Drillo smiler i slagstøvlene og skimter VM i det fjerne
og Landsem blir tidenes første kvinnefotball-landslagtrener

da er svineinfluensaen glemt.
Den var kanskje ikke så farlig likevel?
Kanskje ikke så mye verre enn fotballfeber?

.

søndag 9. august 2009

hyttetur

hyttedøgn sol varmt skog ligger på solseng og ser rett opp i himmelen blå med lisbeth salander på øret venner beiser hytta og plukker blå bær de går på sopptur jeg bare spiser sopp surret i fløte det er vin til og gåselever som er altfor fin for meg og champange bare for ingenting bikkja koser seg sover oppå meg om natta i varmen jeg vil hive henne av men hun vil ikke det er reker og krabber og blå bærpai med ekte vanilje stang magen blir mett fullmånen fullere enn oss vakker sennepsgul plutselig regn torden i natta køyesengsøvn tar oppvask ser dvd filmer fuglekvitter stillhet varme ro kjører hjem på svingete vei blir kvalm selv om jeg er er min egen sjåfør naturen bader i kveldssol jordene er okergule og høstrøde lav dis dekker horisonten bare elgen mangler det er overmodent korn slått korn grønt korn glitrende som sølv i sola hvor har naturen vært i hele mitt liv tenker jeg trist hjemme ingen katt venter ute er det grått og regn er sommeren over nå tenker jeg og blir tung i kroppen tung i sjela

.

Jeg var..

... ganske riktig i Gamle Fredrikstad på marked, på Jeløya og overnattet på Refsnes Gods (som er et historisk hotell) og gikk i skogen ved Alby, ned til stranda. Alt anbefales!

.

tirsdag 4. august 2009

Et godt feriedøgn



Noen ganger kan det å være ett døgn hjemmefra føles som en
hel liten ferie.

Når forutsetningene for å gjøre de store tingene ikke er tilstede, da gjelder det å utnytte de små.

Se de mulighetene som finnes.

Det har jeg selv god erfaring med.


Jeg fikk nettopp et slikt "feriedøgn" sammen med en god venninne.




Kjøre en liten time. Biltur. Musikk i øret. Kaffe og is på brosteinsbelagte gater med marked, antikk og gammeldamestrikk i skjønn forening. Sove i kunsthotellseng med sus fra historiske omgivelser. Spise toretters gourmetmat med vin til. Gå tur til sjøen i blå solnedgang. Rolig frokost med masse kaffi. Kunstgalleri. Snuse på rosarøde duftroser i hage på gammel storgård. Kjøre rullestoltur på humpete småveier i urskog med høye trær, ned til nydelig strand i mildt godvær. Stikke tærne i salt vann for første gang denne sommeren. Kjenne lukt av rav og hav. Plukke steiner og skjell. Spise elendig sjappekinamat på vei hjem.



Et mettet døgn.
Til å bli sliten av, men til å leve en stund på...

Noen som gjetter hvor vi var?

.

mandag 3. august 2009

Å sørge en katt

La meg ha det sagt klinkende klart først av alt; å sørge en katt er noe helt annet enn å sørge over et menneske. Å miste en katt er noe helt annet enn å miste et menneske. Det vet jeg fordi jeg har mistet nære mennesker, jeg har sørget over kjære mennesker. Sorg over mennesker skjærer i sjelen og kan føles uuttømmelig og uoverkommelig. Dette perspektivet skal være tydelig når jeg tillater meg å si at jeg sørger min katt. Men når et kattedyr har vært min følgesvenn i nesten 16 år, ja da merkes det at katten ikke lenger er i huset. Det merkes at det er tomt. At livet som katten representerte er borte.

Stille skritt som er borte. Poter som labber tass tass tass. En myk ulldott som kryper til køys litt før meg. Høylydt maling når også jeg tok natta. Vi snorka sikkert om kapp. Jesper var litt tidligere oppe enn meg og noen ganger, noen ganger når klokka var langt på dag, da tillot hun seg et irritert prrrmjaau for å vekke meg. Jeg skulle gå rett til matskåla. Om jeg gikk på do først, ja da var dagen en dårlig dag med feil start. Jesper fikk fiskemat. Nesten hver dag i nesten 16 år fikk hun fiskemat. Mikroovnskokt seifilet. Etter mat var det rett ut til veranda og hage. Ikke lenge etter var det krafsing på vinduet og et bustete hode med bedende øyne ville inn. Og jeg åpnet. Om igjen og om igjen. Slapp inn til matfatet. I den siste tiden var dette et rituale som gjentok seg med få minutters mellomrom gjennom kvelden. Nå er det ikke noen som krafser og ikke noe bustehode som vil inn.
Det har vært gode hverdager hvor vi har hatt rutiner og kjent hverandres vaner og uvaner som et gammelt ektepar. Katten har hatt grevens gode dager. Jesper har hatt et godt liv. Jeg er helt sikker på at det har vært et svært godt og behagelig katteliv. Et katteliv som ble avsluttet før alderdom og sykdom fikk føre til smerter og plager.


Nå er det over. Jeg vil savne katten min. Jesperpusen min, nusepuse pusenuse, lurvelaske, nuske, pluske, liten potipo (kjært barn har mange navn).


Jeg kan leve med å sørge min katt. Jeg kjenner tomrommet etter det lille livet som lusket rundt meg her hjemme. Jeg vil nok savne tass-tass skritt og lure på om ikke katten har vært veldig lenge ute nå og om ikke potene skal skrape på verandadørvinduet snart. Jeg konstaterer tomheten, men dette er ikke en hjerteskjærende sorg. Heldigvis er det ikke en hjerteskjærende sorg. Jeg trøster meg med de mange bildene jeg har igjen av en av verdens vakreste katter; katten som var min.
.