fredag 27. februar 2009

"Must"-gift-gruff

I dag skal jeg sette de siste 2 dosene med intravenøs antibiotika. 56 doser har jeg fått i meg de siste 14 dagene. Pluss diverse tabletter for å døyve bivirkninger. Nå skal det bli godt å få gifta ut av kroppen.

Lungebetennelsen er kurert, men lunger og kropp er fortsatt i ulage og trenger mer tid for å komme seg helt. Jeg skulle ønsket at jeg var tipp topp etter en slik medisinrunde, men det er jeg ikke. Jeg føler meg snarere full av gruff. Rett og slett full av gruff føler jeg meg. Full av giftgruff som setter hele meg i ubalanse. Det tar på å gjennomføre slike medisinkurer. Men det er et "must". Jeg kan takke giftgruffa for at jeg kom meg over kneiken denne gangen også. "Must"-gift-gruff som virker er tross alt et stort gode for en CF-kropp.
.

torsdag 26. februar 2009

Organdonasjon - speilvendingsprinsipp ?

I går hadde NRK P2 og Dagsnytt 18 hatt en diskusjon om organdonasjon. Bård Solhjell fra SV har gjentatte ganger tatt til orde for et speilvendingsprinsipp i denne saken. I dag er det sånn at pårørende til en person som dør må samtykke til at avdødes organer kan gis til transplantasjon. Pårørende kan da si ja eller nei til dette, i prinsippet uavhengig av hva den avdøde måtte selv måtte ha ønsket/ment. Det organdonasjonskortet man kan fylle ut selv idag er ikke juridisk bindende, det er kun et uttrykk for et menneskes holdning til donasjon. Solhjell vil ha et "nei-register" og mener at organ skal kunne tas fra en avdød, medmindre personen selv aktivt har registrert at han/hun ikke vil donere organ. Han mener at flere som står i organkø vil kunne bli hjulpet med et slikt system.

Ole Elvestuen fra Venstre utttaler seg mot en slik speilvending. Det samme gjør Stiftelsen Organdonasjon og lungetransplanterte Truls Zimmer i sin blogg Frisk Pust . Frykten er at flere skal reservere seg mot organdonasjon med et slikt system. At folk skal reagere negativt på et prinsipp om å ikke være herre over egen kropp. At flere skal si aktivt nei med et slikt register.


Selv heller jeg til å synes at speilvendingsprinsippet er logisk. At organ skal kunne tas fra en avdød medmindre det ikke er registrert et nei. Men jeg må også høre på Stiftelsen Organdonasjon og de som er "fagfolk" på området. Det er sikkert mange mennesker som ikke tenker over sin egen potensielle død på en så aktiv måte at de vil registrere seg imot organdonasjon. Og det er sikkert ikke lett å administrere et slikt register.

Men kan det finnes en mellomløsning? Et JA-register? Slik at et organdonasjonskort er juridisk bindende, så et menneskes ønske om å donere organ ikke kan overstyres av pårørende? Eller er det kanskje ikke her løsningen ligger for å få tilgang til flere organ? Jeg er jammen ikke sikker på hva jeg mener om dette store spørsmålet.

Jeg vet bare at jeg selv mer enn gjerne vil at noen skal kunne bruke mine organer om jeg selv ikke skal være i live. Mer enn gjerne ønsker jeg det.

VG nett tar debatten i flere artikler. Det foregår også en avstemming: NEI - man bør ikke bli automatisk organdonor eller JA - de som ikke vil får si fra.

Innslaget på Dagsnytt 18 finner du her.
.

tirsdag 24. februar 2009

Lungebetennelse

Det ble lungebetennelse. Og 11 dager på sykehus med intravenøs antibiotikabehandling. Behandlingen fortsetter i noen dager til, men da heldigvis hjemme.

Jeg kom over kneiken atter en gang. Ukrutt forgår ikke så lett; det har både jeg og andre bevist atter en gang i det siste.

Nå skal det bli godt å sove hjemme og ikke bli vekket altfor tidlig av legevisitt eller andre hvite vesener som vil meg noe. Det er mye støy og lite ro med å ligge på sykehus. Selv om det er kjedelig og langdrygt på sin måte, så er det ikke stille. Det er faktisk ganske slitsomt å ligge helt stille i en seng på sykehuset. Så slitsomt at det blir godt å hvile ut hjemme. God natt!

.

onsdag 11. februar 2009

Vinteren vakker ?

Nei jammen om jeg skal ta ordene "vinteren kan visst være vakker" i min munn mer. Overbevist av min nye dunjakkens fortreffelighet gikk jeg i dag optimistisk ut i sola og en himmel uten sky (med den og mange lag ull og votter og luer på). Frisk luft skal jo være bra, tenkte jeg.

Helt opp til butikken (15o meter fra meg) gikk jeg, selvsagt med dekke for munn og nese. Drakk kaffe på nabokaffèen og klarte å bli dugelig kald selv med alle klærne på.

Inne igjen kunne jeg etter en drøy time konstatere at temperaturen var 39 grader sharp. Og jeg som aldri får høy feber.

Så det har vært litt "panikktilstander" her. Jeg blir veldig urolig når jeg blir så dårlig.Det ble sykehustelefoner og telefonberedskap for natten og gode doser paracet. Står nå på to typer antibiotikatabletter. Så vil det vel utkrystallisere seg om det hele er kuldesjokk eller lungebetennelse.
.

mandag 9. februar 2009

Vinteren kan visst være vakker

Her er en hverdagsfotofortelling fra en vakker vinterdag i Oslo


Jeg kjører ut av byen. Veien til jobben er vinterkledd.

Vannet er vakkert hvitt. Gradestokken viser minus 12. Sola skinner. Lysglimt av vår vibrerer i kaldeste vinteren. Vil ikke bli glemt, vil ikke bli glemt i kaldeste vinteren.

Tilbake til Oslos gater. Til vinter på Kampen.

Det er spor i hagen. En katt har banet seg vei gjennom 50 cm høy snø og funnet inn til Jesper og meg.


Jesper snuser på visittkortet den ukjente har lagt igjen.
Jeg har splitter ny dunjakke, så pytt med 12 minus!
Og pytt med at dataen ikke vil legge bildene akkuarat slik jeg hadde tenkt!
Vinteren kan visst være vakker...


.

lørdag 7. februar 2009

Vinter

Jeg tok en pause fra vinteren. Trodde jeg. Men også på min ukes ferie på Jæren var det snø. Og det er forsåvidt vakkert med snø på Jæren. I kveld reiser jeg tilbake til mer snø og full vinter på Østlandet. Sukk. Ikke annet å si enn sukk.


.