tag:blogger.com,1999:blog-63339521521988493462024-03-13T05:22:02.647+01:00Spor av ÅshildEn blogg om å være underveis. Her finner du livserfaring,refleksjoner og visdomsord om mangt og mye. I tillegg til noen friske fraspark fra en "ikke helt frisk" hverdag.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.comBlogger525125tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-42933761172828670562015-01-02T14:41:00.004+01:002015-01-02T14:41:59.935+01:002015<div style="text-align: center;">
Jeg ønsker mine lesere, venner, bekjente og famlie et godt, innholdsrikt, meningsfylt og helsebringende år 2015!</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-siaY3Q0vvcA/VKafvaAtq5I/AAAAAAAAC1M/cAKh7qSnFwk/s1600/stokkrose-10.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-siaY3Q0vvcA/VKafvaAtq5I/AAAAAAAAC1M/cAKh7qSnFwk/s1600/stokkrose-10.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
Just remember in the winter<br />Far beneath the bitter snows<br />Lies the seed that with the sun's love<br />In the spring becomes the rose<br /> (J.Joplin)</div>
Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-20676187863560890442014-12-26T13:57:00.000+01:002014-12-26T13:57:00.414+01:00Bare meg!<strong>Til nye lesere av bloggen min:</strong><br />
<br />
Det er lenge siden det har vært skrevet noe fra meg her. <br />
<br />
Det har imidlertid blitt skrevet om meg; i CF-blad, cfnorge.no og på facebook. Om transplantasjon, likepersonkoordinatorverv, 50 års feiring og avslutning på arbeidsliv med tildelt Frambus hederspris "mor-barn statuen".<br />
<br />
Jeg har fått store, gode, altfor store ord. Om meg som fagmenneske og menneske.<br />
<br />
Hvordan skal jeg kunne leve opp til alt dette?<br />
<br />
Jeg er jo bare meg, et helt vanlig lite menneskebarn...Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-64616366095256088442014-12-26T13:53:00.001+01:002014-12-26T13:53:05.529+01:00Ordene<span style="font-family: Arial;">Vinter 2014</span><br />
<o:p></o:p><br />
<o:p>Ordene stoppet opp<br />Smertene sugde sjelen stum<br />Sommers sol smeltet stumme skrik, jeg svømte smertene snillere,<br />Livet levdes ledigere, lekent<br />I bølgende bevegelighet</o:p><br />
<o:p>Høsten virvlet helse og hverdagsaktivitet i spiral<br />Vinteren ble hospitalhvit, helse og vilje i disharmoni</o:p><br />
<o:p></o:p><br />
<o:p>Så er jeg her<br />Det er så mange som blogger nå<br />Kanskje jeg bare lar mine ord stå<br />Som spor i sand, riper i et tre, riss i sjeler...</o:p>Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-88443288086602941122014-12-26T13:48:00.001+01:002014-12-26T13:48:52.994+01:00Siden sist (for spesielt interesserte)Her følger noen glimt fra de par siste årene om hva som har skjedd siden det siste blogginnlegget:<br />
<br />
<strong>Juni 2013: Jeg blir 50 år! </strong>Her er talen:<br />
<br />
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;">KJÆRE VENNER </span></span><span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;">Velkommen til fest!<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span><span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;">50 år. Da ble det 50 år. Et halvt
århundre med levd CF-liv. Et mirakel. Nye lunger kom i tide så denne bli. På
45-års feiringen min sa jeg at viss jeg ikke fikk nye lunger så ville jeg ikke
bli 50. Og skulle jeg få nye lunger så var det jammen verd å feire 50 da og. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;">Så står jeg her og er 50. Noe jeg
aldri har tenkt jeg skulle bli. Sånn halvannet år etter transplantasjonen
begynte jeg å tenke på det: det ser faktisk ut som jeg overlever dette, jeg kan
faktisk bli 50. Så syns jeg det var veldig stas; tenk å bli 50; det var jo
virkelig noe for en gammel CF-er å få oppleve. Og det får jeg. 50 år; jeg. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er verd en skål; SKÅL<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;">Jeg tror at det er en kombinasjon av
faktorer som gjør at jeg står her nå. Det er gode gener, seigt Fitje-blod, gode
venner som har holdt meg oppe, langtkommet legevitenskap, stadig nye og bedre
medisiner og et helsevesen som har prioritert å gi meg en transplantasjon. Og
så er det ikke minst donoren min. På denne dagen går selvfølgelig tankene mine
til den eller de som valgte å donere lungene til sin kjære til transplantasjon.
Men takknemlighet og ydmykhet håper jeg at de finner trøst og mening i at
lungene fortsatt puster og holder liv i et menneske, akkurat dette mennesket
som i dag får fylle 50 år pga deres gave. <o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span><span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;">Så vet dere som er her at det har ikke
er noe lett liv for meg å være transplantert. Jeg puster og lever, men fytti
for et strevsomt liv. Mye smerte, mye helsevesen, mye slapphet, mye slit
mentalt og mye strev for å henge med. Jeg syns livet farer hardt med meg.
Akkurat nå, ved 50 år, er det sånn jeg opplever livet. Så har jeg noen helt på
bånn perioder og noen bedre perioder med gnist og mot og håp. Men jeg er
realistisk; jeg har det livet jeg har og det er som det er og det er det livet
jeg må leve. Det er mange ting jeg skulle ønske jeg annerledes; jeg syns det er
mye motgang og et stykke mellom de store oppturene, men det er sånn det er.
Sånn er hverdagen.<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;"></span></span><br />
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="font-family: Calibri;">Men nå er det fest; nå skal vi glede
oss over et seigliva vesens 50 års dag og over livet vi alle er i, her, nå i
dag. Dere er mine nærmeste, kjære venner og jeg er glad for at akkurat dere er
her i kveld. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>La oss kose oss med god mat og drikke og
samvær. La oss nyte hverandres selskap og ha en livsvakker kveld!</span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"><strong> </strong></span></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"><strong>November 2013 Jeg slutter å jobbe. </strong>Her er utdrag fra talen:</span></o:p></span></div>
<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Utdrag fra tale: <span style="font-family: Times New Roman; font-size: small;">
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">De som kjenner meg vet at jeg ikke liker når jeg ikke får
det som jeg vil. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman; font-size: x-small;">
</span><span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">Dette er ikke som jeg vil. Dette er ikke som jeg hadde
ønsket. </span><span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">Dette er ikke det jeg har kjempet for. Men dette er det som
er. </span><span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">Kropp og hode fungerer ikke nok til å være i en fast jobb.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Times New Roman; font-size: x-small;">
</span></div>
</span><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">Tross vrang helse har Frambu vært min prioritering nr 1. </span><span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">Fordi jeg har hatt et oppriktig engasjement for sjeldne
brukere, Men først og fremst fordi jeg har hatt så mange engasjerte, dyktige, oppmuntrende,
støttende, forståelsesfulle, blide, entusiastiske, særs flotte kollegaer. Som
så vakkert fikk sitt uttrykk da jeg var lungetransplantert og dere spontant
samlet inn penger til ny flott klokke til meg, som symbol på ”den nye tiden”. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: x-small;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Dere er en helt unik menneskebukett, og jeg kjenner få
som har noen så flotte kollegaer som dere! Og jeg er heldig som også har fått
gode venner på Frambu. Jeg har gitt litt av sjela mi til Frambu og Frambu har kanskje gitt litt av sjela si til meg.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Arial; font-size: x-small;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">Så nå er det min tur til å bli pensjonist. Av et liv med
Cystisk Fibrose og transplanterte lunger er antakelig over 25 år i arbeidslivet
en forholdsvis passe del. Nå er det tid for noe annet. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: x-small;">
</span><span style="font-family: Arial; font-size: x-small;">”Den nye tiden” må bli en tid for noe annet.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: small;">
</span></div>
</o:p><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
</div>
</span><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Arial;"><strong>Nyttår 2013:</strong> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Arial;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Arial;">Jeg skulle så gjerne gått et nytt år i møte verdig, stolt, glad, livsglad, sterk og frisk og ute av sykerolle og helsevesen. I stedet sliter jeg med en kropp om gir meg mye ubehag, tar fra meg frisklivets forutsigbarhet og binder meg til mer inneliv enn jeg liker.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Arial;">Femti feit og ferdig sies det. Nå er jeg femti og feit. Men
ikke helt aldeles ferdig. Å fylle femti har jeg
knapt fantasert om. Det har ikke hørt med i en CF-ers forestillingsverden.
Derfor er det fantastisk å fylle femti. Selv om det er forbanna frustrerende å
være femtiåringen meg for tiden.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Arial;">Det er ikke så lett å være transplantert. Det kan faktisk
være ganske komplisert å være transplantert 50 åring med livslang sykdom som bagasje. Et kaos av hormoner, kortison,
immunforsvarskrig, stoffskifte, smertestillendedop, alt i en salig blanding.
Eller usalig. Om hverandre.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<o:p><span style="font-family: Arial;"> </span></o:p><span style="font-family: Arial;">Det ble et veldig krevende liv å være transplantert. Det ble
ikke den oppturen jeg kunne drømme om. Men jeg puster. Jeg lever. Det er det
som er forskjellen. Forskjellen med og uten nye lunger handler aller mest om pust og liv. Og med det muligheter og håp.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Arial;">Mine tanker går ofte til det ukjente
mennesket som ikke lenger fyller år eller går inn i ett nytt år. Det mennesket som engang bar de lungene
som i dag puster i meg. Som i dag puster Åshild. Jeg er ydmyk, takknemlig og ærbødig.
Jeg retter min takk til de pårørende som bestemte å donere lungene og jeg håper
at de finner mening i at lungene fortsatt puster. Puster inn, puster ut, puster
liv. Jeg takker for livet de ga meg.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<o:p><span style="font-family: Arial;"> </span></o:p></div>
<br />
<br />Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-77958415789001569642013-04-23T00:23:00.002+02:002013-04-23T00:25:10.828+02:00Nrk Puls om lungetransplantasjon<a href="http://tv.nrk.no/serie/puls">Puls NRK mandag 22.april 2013</a>. <br />
<br />
Et flott program med detaljert informasjon om lungetransplantasjon og kirurgi. Her får du sannheten; usminket. Litt sterkt, men severdig om du vil vite mer om hvordan en transplantasjon foregår.<br />
<br />
Gratulerer til Thor Kristian som denne gangen fikk nye lunger og livet i gave, og takk til kirurg Arnt Fiane for nøktern og god informasjon formidlet med et varmt hjerte! <br />
<br />
Tankene svirrer etter et sånt program; ikke noe var nytt eller ukjent eller skremmende for meg; men søvnen får seg kanskje noen dypdykk ned i det underbevisste, det som husker, i natt.<br />
<br />
Og tankene retter seg målbevisst og sterkt i takknemlighet til det mennesket og de pårørende som besluttet å gi organ til transplantasjon slik at akkurat JEG fikk nye lunger, god pust og et mye friskere liv enn før! <br />
<br />
UTEN disse lungene hadde jeg vært død i dag. TAKK FOR LIVET!<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-75193584591404997192013-03-19T23:11:00.002+01:002013-03-19T23:11:19.729+01:00<span style="font-size: x-large;"></span><br />
<span style="color: blue;">LET</span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">NO ONE</span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">ENTER</span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">YOUR </span><span style="color: blue;">INNER </span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">KINGDOM</span><br />
<br />
<span style="background-color: white; color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">UNLESS</span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">THEY</span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">COME WITH LOVE</span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue; font-size: x-small;"> (-ajame-)</span><br />
<span style="color: blue;"></span><br />
<span style="color: blue;">.</span><br />
Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-49545157399006133142013-03-16T00:09:00.002+01:002013-03-16T00:09:35.355+01:00Klokt om helse<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;">Sitert fra Arild Vedvik`s "Poesiringen"</span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"><strong></strong></span> </div>
<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"><strong>Folkehelse</strong> er på moten. <strong>Jonas Gahr Støre</strong> tror <span class="il">at</span> bare vi steller pent med muskelcellene og fettcellene våre, får vi god helse. Men mennesket er ikke så enkelt. Mennesket er mer enn kropp. Mennesket er også et åndsvesen. Derfor må følelser som stolthet og skam, glede og tristhet, trygghet og frykt, frihet og tvang <span class="il">inn</span> i helsens mysterium. Mennesket er kropp og sjel, men ikke i enerom. Mennesket er en sosial skapning. Flokkens helse påvirker individets helse. Måten vi behandler hverandre på i fellesskapene våre former den personlige helsen. Derfor kommer politikk <span class="il">inn</span> i helsens skaperverk.<br />Det som skjer i Stortinget og i kommunestyresalen på Værøy er viktigere for folkehelsa enn det som skjer på Rikshospitalet. <br />Ny helseforskning oppdager nå en gammel sannhet: <strong>Ordet helse</strong> kommer av gammelnorsk heill som betyr helhet. Det er ikke bare Den ensomme rytter på tredemøllen som har makt over helsen. Det er ikke alene dosen antioksidanter du heller i kroppscontaineren som bestemmer helsen. Hvordan du danser med sjelen din og flokkene dine på en onsdag, fordeler deg til helse eller sykdom like mye som molekyler og biologiske føringer. De største stjernene på den samfunnsmedisinske forskningshimmelen, <strong>Richard Wilkinson</strong> og <strong>Michael Marmot</strong>, sier lett forenklet: <em>Glem kroppen. Kroppens helsebetingelser er i hovedsak på plass i de heldige landene. Vi har trygg mat, reint vann og ly. Helsens grunnstoffer for det moderne mennesket er: Verdighet, handlingsrom i eget liv og tilhørighet.</em></span></div>
<div>
<em><span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"></span></em> </div>
<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"> - <strong>Per Fugelli</strong>, professor med kreft, stadig klokere, stadig modigere</span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"></span> </div>
<div>
</div>
Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-38322412561204531362013-02-05T01:03:00.002+01:002013-02-05T01:03:47.425+01:00<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"></span> </div>
<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;">STÅ STILLE I SMÄRTAN<br /><br />Stå stilla i smärtan <br />rotad i det som är ljus i dig</span></div>
<div>
<br /><span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;">Låt svärdet gå genom dig<br />Kanske det inte alls är ett svärd</span></div>
<div>
<br /><span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;">Kanske det är en stämgaffel<br />Du blir en ton</span></div>
<div>
<br /><span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;">Du blir den musik du alltid <br />längtat efter att få höra</span></div>
<div>
<br /><span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;">Du visste inte att du var en sång.</span></div>
<div>
<br /><span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"> (Ylva Eggehorn)</span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;"></span> </div>
<div>
<span style="font-family: Verdana; font-size: x-small;">.</span></div>
Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-46341654938487679832013-01-02T00:47:00.001+01:002013-01-02T00:51:28.178+01:00GODT NYTT ÅR...ønsker jeg alle mine lesere!<br />
<br />
Nyttårstiden har blitt en spesiell tid for meg. 31.desember 2006 feiret jeg nyttår i gode venners lag. Etter flere år med ekstreme smerter etter nakkeprolaps og operasjoner, så endelig livet ut til å gå seg litt til. Jeg så framtiden lysere i møte og tenkte at nå var den vanskelige tiden over. Så våknet jeg 1.januar 2007 med nesten 40 i feber. De neste to årene ble en karusell av infeksjoner, sykehuskontakt, dårligere pust og stadig dårligere almentilstand. Årsskiftet 2008/2009 gikk jeg med mobiltelefonen på konstant; på venteliste for lungetransplantasjon. Den telefonen ringte på slutten av 2009. Nyttårsaften 2009 ble tilbrakt på respirator på intensiven på Rikshospitalet. Natten til 1.nyttårsdag 2010 var et sammenhengende mareritt av angst og trening på å puste uten respirator og uten narkose (som jeg hadde sovet på i mange netter). Målrettet fokuserte jeg på pust ut, pust inn, pust ut, pust inn. Jeg skulle av respiratoren 1. nyttårsdag! Og jeg klarte det! Så fra 1.januar 2010 har jeg pustet med mine donerte, nye lunger! 3 år idag! Det har vært et slit og det er fortsatt et slit, men jeg lever! Jeg puster og holder meg fast i livet; i ydmykhet og takknemlighet for at akkurat jeg fikk disse lungene som reddet livet mitt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-HP91KWp7B1o/UON1WlgnYgI/AAAAAAAACA8/efkqqY7uS3s/s1600/namnl%C3%B6st-97.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="http://4.bp.blogspot.com/-HP91KWp7B1o/UON1WlgnYgI/AAAAAAAACA8/efkqqY7uS3s/s640/namnl%C3%B6st-97.jpg" width="640" /></a></div>
Livet er skjørt, livet er krevende, livet byr på utfordringer. Jeg skal skrive litt mer om det i året som ligger foran. På dagen i dag blankpusses håpet; ønsket om gode, innholdsrike og givende dager for meg og alle jeg bryr meg om. GODT NYTT ÅR!<br />
<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-28055840339387703172012-11-23T21:41:00.001+01:002012-11-23T21:41:15.031+01:00Riss i sjelen<br />
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-yxTgpb5N60o/UK-9hfSPLQI/AAAAAAAACAQ/TD5bGDILA70/s1600/h%C3%B8stskog+7+(1+av+1)+ok.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="302" src="http://2.bp.blogspot.com/-yxTgpb5N60o/UK-9hfSPLQI/AAAAAAAACAQ/TD5bGDILA70/s400/h%C3%B8stskog+7+(1+av+1)+ok.jpg" width="400" /></a>Noen ganger males det<br />med tydelige svarte bokstaver<br />at Cystisk Fibrose
er en alvorlig og livstruende sykdom.<br /><br />Det er<br />når<br />dødsannonsen
forteller<br />at en CF-er <br />
ikke lenger er.<br /><br />Det er når
begravelseskriftet<br />
sier takk og til minne<br />og avstanden mellom fødselsdato
og dødsdato er altfor kort.<br /><br />Det er slike ganger<br />at det risses svarte
riper i sjelen.<br /><br />Det risses "å leva det er å elska"<br />hverandre<br />mens
vi<br />har<br />hverandre<br />
<br />
<br />
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-OeQawO7G0ZM/UK-9rp6e9DI/AAAAAAAACAY/DbOMqF6YI-s/s1600/h%C3%B8sttre+flytende+real+2+(1+av+1)+r2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="301" src="http://4.bp.blogspot.com/-OeQawO7G0ZM/UK-9rp6e9DI/AAAAAAAACAY/DbOMqF6YI-s/s400/h%C3%B8sttre+flytende+real+2+(1+av+1)+r2.jpg" width="400" /></a>Denne gamle teksten min må igjen hentes fram. Denne gangen til minne om Birgit. Tøffe, sterke, modige, morsomme fine Birgit, med-CFer og med-TXer. For ikke mange dagene siden sendte jeg høstfargebildet til Birgit. Jeg vet at Birgit likte høstskogbildet mitt. Med disse fargene vil minnet om Birget rammes inn og gjemmes i mitt hjerte.<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-26353986752635490102012-11-18T23:12:00.001+01:002012-11-18T23:16:28.043+01:00Dvale<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-RPaVEQ6P7KU/UKlc_yUnvcI/AAAAAAAAB_8/6ClHQ2YlDJQ/s1600/DSCF2326.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://2.bp.blogspot.com/-RPaVEQ6P7KU/UKlc_yUnvcI/AAAAAAAAB_8/6ClHQ2YlDJQ/s400/DSCF2326.JPG" width="400" /></a>Bloggen min ligger i dvale. Slik jeg er litt i dvale. Energi og inspirasjon mangler, skrivegløden kommer ikke til overflaten. Kanskje er tiden for blogging på hell. Kanskje finner jeg igjen inspirasjon og legger ut noen flere tekster om livet som lungetransplantert CF-er. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Med dette har jeg iallefall gitt et livtegn så mine gjenværende, trofaste lesere ikke skal uroe seg. Jeg tusler rundt i Høsten, stadig søkende etter noe lysere tider.</div>
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-5129821613878382992012-09-19T22:18:00.000+02:002012-09-19T22:18:56.837+02:00Å stå på<a href="http://2.bp.blogspot.com/-lmW_SiYxkSk/UFooXdT2beI/AAAAAAAAB_o/g5YrpUpvIFc/s1600/namnl%C3%B6st-6.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://2.bp.blogspot.com/-lmW_SiYxkSk/UFooXdT2beI/AAAAAAAAB_o/g5YrpUpvIFc/s320/namnl%C3%B6st-6.jpg" width="168" /></a>Sensommeren kom med stråler av sol og streif av medvind. Små sommerfornemmelser ble til gjennom turer i bilen, hotell og spa, spise ute og sitte i hagen. Mer sensommerstyrke skal hentes i høstnatur i de svenske skoger, og senere gjennom oktoberdager i Dubrovnic. Sjelens solcellebatteri lades så lenge det stråler å finne.<br />
<br />
Med sommerslutt kommer hverdager. Det er tid for å ta tak, ordne opp, komme i gjenge. Tid for å stå på, henge i stroppen. Helseavtaler står i kø, her er det bare å henge med. Jeg er sliten før jeg har begynt. Jeg har ikke krefter til alt jeg skal, vil, kan, bør. Jeg må gjøre prioriteringer og omprioriteringer. Det er krevende, men jeg henger med. Står på. For er det noe jeg har lært meg gjennom et langt CF-liv så er det det. Å stå på.<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-60886428118788326832012-08-28T22:37:00.001+02:002012-08-28T22:39:56.441+02:00<span style="font-size: large;">S K R I V E S P E R R E!</span><br />
<br />
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-6mQduPvdR-c/UD0ru7I81kI/AAAAAAAAB_U/Relk8LEV3ms/s1600/valmue+2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://4.bp.blogspot.com/-6mQduPvdR-c/UD0ru7I81kI/AAAAAAAAB_U/Relk8LEV3ms/s400/valmue+2.jpg" width="400" /></a>Sommerskrivesperre, sommerferieskrivetimeout. <br />
<br />
Sensommerskrivestart nå.<br />
<br />
Sommeren ble slitsom med litt for mye smerter og småsnusk i systemet. Skulle ikke bli sånn, denne sommeren. Slik ble sommeren.<br />
<br />
Så speedsommerhelg med sommerting som; Strømstadvennefest, softis i Son, svømme i sjøen, strupe snigler, spise solmodne stikkelsbær. Slikke sensommersol som sakte "stuffer" sjelens solcellebatteri. <br />
<br />
Sensommersjelemelankoni. Satser på sennepsgule sensommersolstråler som sakte skaper høstfargesymfoni for sinn og skinn!<br />
<br />
Satser, som sedvanlig...<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-91283781359838364162012-07-14T22:52:00.001+02:002012-07-14T22:52:24.364+02:00FERIETID<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-4vx8NjIX9wQ/UAHa3R-_E7I/AAAAAAAAB_A/WdsvQKkgiGc/s1600/snigle-3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://4.bp.blogspot.com/-4vx8NjIX9wQ/UAHa3R-_E7I/AAAAAAAAB_A/WdsvQKkgiGc/s400/snigle-3.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-ohS56NKdh1o/UAHa9Tv7hQI/AAAAAAAAB_I/EiP2C6NfTxk/s1600/snigle-4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://4.bp.blogspot.com/-ohS56NKdh1o/UAHa9Tv7hQI/AAAAAAAAB_I/EiP2C6NfTxk/s400/snigle-4.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Hode og skrivelyst har tatt sommerferie. Hanglete kropp og slitent sinn trenger seg sommerferie. Alle ønsker seg sommer, sol og lyse dager. <br />
<br />
Det håper jeg alle mine lesere får. Sommer, sol og lyse dager. Uansett livssituasjon; jeg ønsker at DU får gode påfylldager. GOD SOMMER!<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-31823770833763338132012-06-23T23:29:00.001+02:002012-06-23T23:29:19.412+02:00Skiftende skydekke. Våge å væreSola skinner. Regnet øser. Slik er sommerdagene; skiftende, ustabile. <br />
<br />
Slik føles også mitt transplantert-liv til tider. Kroppens krigere hjerjer innvendig, immunforsvaret svinger, mange ulike medisiner skal fungere sammen, hormonene er ikke alltid i balanse, smertene sliter og infeksjonene kommer lett. Hjernen er ikke like skarp som før, jeg bruker lengre tid på å forholde meg til hverdagslige beslutninger. Jeg er ikke helt som jeg var. Noe har jeg mistet og mye har jeg fått.<br />
<br />
Noen dager er slitsomt tunge. Så kommer det plutselig en "solskinnsdag" som veier opp. Som i denne uka; Barnevogner hos nye naboer gir hagene liv. Minst 4 katter vil gjerne late seg på min veranda. Vidunderlig grandtantejente på 15 dager på sin første busstur til Kampen. Trille barnevogn. Skifte bleie. Studere grimaser. Se livets under og ønske den lille nye i livet velkommen.<br />
<br />
Så være "familie" til tvilling-gutter på snart 13 som avslutter barneskolen. Gutter jeg har fulgt siden de var mindre enn 15 dager gamle. Lilleaker skoles to 7. klasser har satt opp musikalen Grease. Guttene "mine" står alene på scenen og synger. Men nydelige stemmer, presist og vakkert på engelsk og norsk, med skinnjakker og kult look. Nivået på forestillingen er skyhøy og jeg er overimponert over hvor scenetrygge, stolte, samkjørte og innstuderte elevene er. Fra "guttehvalper" til lange pene nesten fullvoksne jenter. Foreldrene har laget nydelig tapas og innbydende kakebord. Norsk skole på sitt ypperste; med uvanlig flinke elever, knalldyktige lærere som har fått fram det beste i de unge. Og engasjerte foreldre som rammet dagen inn i gullramme. <br />
<br />
Rektor sendte med ungdommene et dikt. Ord som gjelder babyjenta som skal vokse opp, 13-åringer på vei til ungdomstiden og 49 årige Åshild i skiftende skydekke. Og kanskje også en og annen bloggleser.<br />
<br />
<span style="color: #6aa84f;">VÅG Å VÆRE <br /><br />Våg å være
ærlig <br />våg å være fri <br />våg å føle det du gjør <br />si det du vil
si. <br />Kanskje de som holder munn <br />er reddere enn deg? <br />Der hvor alt er
gått i lås <br />må noen åpne vei. <br /><br />Våg å være sårbar <br />ingen er av
stein. <br />Våg å vise hvor du står, <br />stå på egne bein. <br />Sterk er den som
ser seg om <br />og velger veien selv. <br />Kanskje de som gjør deg vondt <br />er
svakest likevel? <br /><br />Våg å være nykter <br />Våg å leve nå. <br />Syng, om det
er det du vil - <br />gråt litt om du må. <br />Tiden er for kort til
flukt, <br />bruk den mens du kan. <br />Noen trenger alt du er <br />og at du er
sann! </span><br />
<span style="color: #6aa84f;"><br /></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="color: #6aa84f;">(Hans Olav Mørk)</span></div>
<br />
<span style="color: #6aa84f;">.</span>Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-14055357987204091912012-06-12T22:39:00.002+02:002012-06-12T22:39:28.221+02:00Sommer start<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-p8v_elE7lqs/T9emIUWaqZI/AAAAAAAAB-U/z57XPBUbBWI/s1600/IMG_20120607_154417.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://2.bp.blogspot.com/-p8v_elE7lqs/T9emIUWaqZI/AAAAAAAAB-U/z57XPBUbBWI/s400/IMG_20120607_154417.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Sommerens første ferie. Storesøstre og småsøstre skal besøke søta bror. Sweeden. Shopping, spising, samvær. Spådd småkjølig. Satser på sommerfornemmelse. <br />
<br />
Satser på skikkelig sommer i år. Mer stabilt og med sykdomsfravær. De store ferieutfluktene er enda ikke innen rekkevidde. Men små turer er supert det og. Spise is. Se på sola. Kjenne at pusten går, inn ut inn ut. Sanse fravær av hoste. Slippe inhalasjoner hver dag. La sjelen smelte og nyte at den etterlengtede årstiden endelig er her. Sakte, men sikkert, smake sommer.<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-32195875930209545132012-06-09T23:47:00.001+02:002012-06-09T23:47:19.167+02:00Snegle avstedNei, det er ikke noen feil med bloggen min. Eller dataen din. Det er jeg som har stoppet litt opp. Eller rettere sagt; som snegler meg avsted.<br />
<br />
<div align="left" class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-C79-1QkOXsg/T9O-VYMeMSI/AAAAAAAAB98/ybnzT4NWmLE/s1600/snigle.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://3.bp.blogspot.com/-C79-1QkOXsg/T9O-VYMeMSI/AAAAAAAAB98/ybnzT4NWmLE/s400/snigle.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg føler meg som snegelen for tiden. Noen ganger innetrukket i skallet; urørlig klamret fast til et grønt blad. Andre ganger sulten, bladspisende, med snuten stikkende såvidt utenfor skallet. Og så en gang i blant, som denne sneglen; målrettet strenende ut og fram, med følehornene vidåpne, søkene. <br />
<br />
Mellom innesluttet skall og søkende strening er det prosess, prosess, prosess. Prosess som går i sneglefart. Hva klarer jeg, hva orker jeg, hva vil jeg, hva skal jeg, hvor går jeg. Selv om det har gått snart to og et halvt år siden transplantasjonen snart, er prosessene ikke avsluttet og tingene tar fortsatt tid. <br />
<br />
Det er ikke så lett å skrive om tingene som tar tid, prosessene som skal landes. Derfor har det blitt litt stille fra meg i det siste.<br />
<br />
Jeg håper mine lesere venter til sneglesesongen er over! <br />
Det kan være når som helst...<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-7833815308732210672012-05-16T23:33:00.000+02:002012-05-16T23:57:54.817+02:00TIL NYE LESERE<div style="text-align: left;">
<span style="background-color: white; color: #0b5394; font-size: large;">Velkommen til bloggen "Spor av Åshild" !</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-gyVjE1PohE4/T7QhC_3NJ-I/AAAAAAAAB9o/TSRIID5tYw8/s1600/selvportrett+7+(2+av+2).jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-6ThkZDcL0dA/T7QiMoe-M1I/AAAAAAAAB9w/k-KNHsuAwo8/s1600/selvportrett+2+(1+av+1).jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://4.bp.blogspot.com/-6ThkZDcL0dA/T7QiMoe-M1I/AAAAAAAAB9w/k-KNHsuAwo8/s320/selvportrett+2+(1+av+1).jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Jeg, Åshild, </div>
<div style="text-align: center;">
er 48 år, jærbu, oslobu, sosionom, CF-er, lungetransplantert, likemann, skriveglad, fotointeressert, kattedame, kampenentusiast, kulturglad. Og ganske mye mer - men sånn cirka innenfor disse rammene.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
Jeg har skrevet denne bloggen i over 4 år. I denne tiden har jeg gått fra å være endel syk av den medfødte lungesykdommen Cystisk Fibrose til å bli alvorlig syk, blitt utredet for lungetransplantasjon, ventet på nye lunger i 13 måneder, gjennomgått dobbelsidig lungtransplantasjon og lært meg til å leve som transplantert med gleder og sorger, begrensninger og muligheter. Innimellom kommer jeg med fraspark, bilder, sitater og refleksjoner over andre ting som opptar meg i livet mitt.<br />
<br />
<br /><br />
<span style="color: #0b5394; font-size: large;">Jeg er en vandrer. Veien blir til mens jeg går. Stegene mine blir til vei, danner spor. Spor av Åshild. </span><br />
<br />
Om du vil ta følge er du velkommen!<br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-82378328377019371442012-05-05T00:00:00.000+02:002012-05-05T00:00:21.979+02:00<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-vdfaMzYjRNU/T6RRINI0unI/AAAAAAAAB84/tBU7Bvzm8R8/s1600/tulipan.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="http://3.bp.blogspot.com/-vdfaMzYjRNU/T6RRINI0unI/AAAAAAAAB84/tBU7Bvzm8R8/s640/tulipan.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div align="center">
<strong>"ingenting er umulig det tar bare litt lenger tid"</strong></div>
<div align="center">
<br /></div>
<div align="center">
kanskje er det sant kanskje er det ikke akkurat sånn kanskje er det</div>
<div align="center">
hva du tror</div>
<div align="center">
<br /></div>
<div align="center">
.</div>Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-21779880131280224182012-04-24T20:48:00.000+02:002012-04-24T20:48:13.450+02:00FarteFerie igjen. Etter to jobbedager. Forhåndsavtalt. Fantastisk helg i Bergen på årsmøte for Norsk Forening for Cystisk Fibrose. Flotte folk i en "cf-familile". Felles erfaringer og fortellinger. Finne sjelefrender. <br />
<br />
Fly. Farte. Følelse av frihet, finne tilbake til en friskere tilværelse. Så til familie. Unger og søstre. Jærenuke. Konfirmasjon og vennetreff. Påskeliljer og lam i fjøsene. Fint.<br />
<br />
Formen holder. Bihulene bråker, øynene verker, kroppen er treg og utrent. Men mye fungerer, stadig bedre. Farting bygger opp. Fellesskap motiverer. Ferie inspirerer.<br />
<br />
Det var kort innpå, status april 2012.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-7267738109518404112012-04-15T19:22:00.003+02:002012-04-15T19:22:33.643+02:00Påsken<br />
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-Wter9M9CvY8/T4sCtFqgPcI/AAAAAAAAB8g/NejhjUbU1Dc/s1600/2012-04-07+15.23.29.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://4.bp.blogspot.com/-Wter9M9CvY8/T4sCtFqgPcI/AAAAAAAAB8g/NejhjUbU1Dc/s200/2012-04-07+15.23.29.jpg" width="158" /></a><br />
ble god i år. Endelig hyttepåske som jeg har drømt om i flere år, på søsters hytte med mye familie, unger, lek, trampoline, spill, film, påskegodt, grill-og eggekoking på bål, ro og kos. Med NSB tur-retur Oslo-Snartemo/Moi. Og helse som holdt helt fint til hytteferie. <br />
<br />
<br />
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-8pgqoNdci30/T4sCw0X7TZI/AAAAAAAAB8o/J3jRIayQo7c/s1600/2012-04-07+17.26.58-1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://4.bp.blogspot.com/-8pgqoNdci30/T4sCw0X7TZI/AAAAAAAAB8o/J3jRIayQo7c/s320/2012-04-07+17.26.58-1.jpg" width="232" /></a> <br />
Varmt var det ikke, og jeg tok for første gang i mitt liv på meg varmedress - populært kalt Jærbunaden - oppå øvrig uteantrekk. Skrøpelig skrott ser riktig så sporty ut i friluft, syns jeg selv.<br />
<br />
<br />
<br />
Å få ferie gjorde underverk etter uker med stille inne-alene-liv.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-9441972402917590152012-03-28T23:26:00.001+02:002012-03-29T11:50:41.418+02:00PåskeferieMed et nødskrik kommer jeg meg avgårde i år og. Jeg gjør som regel det. Kommer meg avgårde sånn akkurat såvidt når jeg skal. Med knall og fall, omstendelige pakkeprosedyre så alle medisiner og klær i alle varianter for påkommende tilfeller blir riktig medtatt. Med avreisehjelp og tunga på slep, ombord på tog i morgen. Det er planen. Tog denne gangen. Til søsters hytte ved Åpta, til feriekoloni med mange små og store inn og ut i løpet av en påskeferie.<br />
<br />Og det er jo flott. Om det er med nødskrik, skranglende helsetilstand og avreisehjelp; jeg kommer på ferie. Og det er ingen selvfølge. Lenge si jeg har vært langtidsborte i påsken. Jeg er veldig glad for det. At jeg kan få komme meg på ferie, at jeg har noen å være sammen med i påsken. Ikke alle har det.<br />
<br />
Om jeg nå gjenvinner litt krefter, lungene roer seg litt mer og ikke blusser opp igjen av vær, vind, basillusker og snørrete unger, så kan dette bli fint. En vitamininnsprøytning fra lange stille enslige alenedager siste tiden. Jeg satser på at det blir rekreasjon og ferie til glede for store og små. Med fravær av sykdom, aller helst!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-dpbJE1gsHbI/T3QwVeE0_II/AAAAAAAAB8Y/ONNRh4K2uQk/s1600/DSCF8625.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="244" src="http://2.bp.blogspot.com/-dpbJE1gsHbI/T3QwVeE0_II/AAAAAAAAB8Y/ONNRh4K2uQk/s320/DSCF8625.JPG" width="320" /></a></div>
Jeg ønsker deg, min leser, en god påske om det er i hvitt hospital, i hjemmets stille, i familiært eller venner lag eller mutters alene. Jeg håper påskens sol skal varme og jordens skrettende blomter og trærnes skudd bringer bud om håp; irrgrønt håp som varsler lyse, lette dager.<br />
<br />
<strong><span style="color: orange; font-size: large;">GOD PÅSKE</span></strong>Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-64332096285006362792012-03-22T21:08:00.001+01:002012-03-22T21:15:30.270+01:00KarrigTirsdag. Kontroll av bihuleoperasjonen på Rikshospitalet. Mye skorper, ikke skikkelig tilhelet. Tar trikken til byen, en rolig formiddag. For første gang i mitt liv tar jeg trikken fra Riksen. I måned etter måned har jeg sett folk gå på trikken. Aldri har jeg kunnet orke. Nå gjør jeg det. Det er litt kald vind i lufta, men jeg har masse klær og jakke opp over munnen. Jeg går av i Grensen. Rusler ned til Oslo S. En frisk, god følelse.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-3jV-wv7CFgU/T2uDPuBTaJI/AAAAAAAAB7w/NqkugyCCwxc/s1600/huske-12.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="http://3.bp.blogspot.com/-3jV-wv7CFgU/T2uDPuBTaJI/AAAAAAAAB7w/NqkugyCCwxc/s320/huske-12.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Blomster-Finns vår</td></tr>
</tbody></table>
<div style="clear: both; text-align: left;">
Gleden varer ikke lenge. Jeg blir forkjølet. Får sår hals. Mister stemmen. Tetner i nesen, øynene renner, feberfølelsen kommer, slimet i lungene kommer, hosten kommer. Kroppen jobber på høygir. Etter to dager er pusten rusten, crp på vei opp. Infeksjonen er et faktum. Det blir antibiotika i tabletter og inhalasjon. I beste fall virker det. Viss ikke blir det sykehus igjen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-xx3i7jQDVNA/T2uFDjmkk3I/AAAAAAAAB74/GgcswASfLsg/s1600/huske-13.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://4.bp.blogspot.com/-xx3i7jQDVNA/T2uFDjmkk3I/AAAAAAAAB74/GgcswASfLsg/s320/huske-13.jpg" width="240" />.</a> Det er ikke så lett å skulle prøve å karre seg opp gang på gang. Jeg får stadig kjepper i hjulene. Planen om jobb før påske blir neppe noe av. Jeg vil jeg vil jeg vil men kan ikke overstyre kroppen som lever sitt eget liv. Jeg må bare ta tiden det trenger. Men det er en tålmodighetsprøve. Og tålmodighet har aldri vært mitt sterkeste fag, for å si det sånn... Heldigvis er det vår i lufta. Det hjelper. Hjelper til å tro på lettere dager. Hjelper til å håpe. Hjelper til å satse på at steg for steg klatrer jeg meg oppover </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
.</div>Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-86201521536583011792012-03-14T13:46:00.003+01:002012-03-14T13:49:26.214+01:00<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-Or9Qynp2_rc/T2CTxVLg6rI/AAAAAAAAB7o/XrB-pb8740M/s1600/huske-8.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://1.bp.blogspot.com/-Or9Qynp2_rc/T2CTxVLg6rI/AAAAAAAAB7o/XrB-pb8740M/s400/huske-8.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div style="text-align: center;">
Tullipaner. Sol. Fulgekvitter. Smygende katter. Kaffibar. Unger uten jakker på. Loppemarkedannonser i avisa. </div>
<br />
<div style="text-align: center;">
Jeg inntas av Våren</div>
<div style="text-align: center;">
.</div>Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6333952152198849346.post-76272743177677454722012-03-13T00:11:00.001+01:002012-03-13T15:13:07.012+01:00SykehuslivMannen kommer farende gjennom gangen. Med flagrende frakk og en tralle som skraller. Trallen med stikkeutstyr. Nåler, hansker, venefloner, gul smittesøppelboks. Mannen stresser. Skal ha navn og nummer. Drar fram utstyr, staser opp armen min og slår hardt på hånda, blodårer skal fram. It`s showtime. It`s sykehustid.<br />
<br />
Sengen er hvit. Skjorta har røde prikker på. Gule gardiner, blå stoler. Mannen stikker i de skjøre årene mine, nålen vil ikke inn, venene vil ikke ha flere venefloner. Han stresser. Sier jeg må slappe av, ellers kan han ikke stikke. Jeg kan ikke slappe av når han stresser. Han prøver flere ganger, usensibelt, bommer og banner. Jeg spør om han er fra anestesien (en avdeling som skal stikke sånne vanskelige årer som mine). Han sier ja. Jai er flink. Han er ikke flink. Han lyver. Han er ikke fra anestesien. Han skader en nerve så jeg fortsatt har elektriske ilinger ut i tommelen. Han slenger blodige nåler i vasken og går. <br />
<br />
Han er unntaket. Men han representerer det som kan skje. Det som alltid kan skje på et sykehus. At noen plutselig farer inn i det udefinerbare sykehus-stille og invaderer deg med noe som blir vondt. Sykehusvondt. Ikke den fysiske smerten, men smerten av å ikke kunne bestemme hvem som skal gjøre hva med deg. For uten venefloner, ingen medisin. Uten medisin, ingen bedring. Altså intet valg.<br />
<br />
<br />
Dråper fra medisinposer drypper inn, tikk takk tikk takk. Veneflonene må skiftes flere ganger til dagen. Armene er blålilla av bomskudd. Kroppen fryser, uggen fornemmelse av forverring. Hodet er pottetett. Det verker i nesen, øynene er hovne, det svir, det blør, leppene sprekker og munnen er sandpapirtørr. Å sove er vanskelig. Det ringer i klokker, alarmer piper. Stille pleiere sniker seg inn i nattemørket. Sover jeg? Nei. Jeg sovner ikke, sovepiller til tross. Jeg klarer ikke slappe av, klarer ikke skru av knappen for tanker i hodet. Jeg liker ikke sykehusliv. Jeg hater sykehusliv.<br />
<br />
En liten operasjon med få dager på sykehus blir et dypdykk i kvalme. Vemmelse og gremmelse over hvor uendelig slitsomt livet som pasient har vært. Langsomme sykedager blir et flashback i en sykdomstilværelse som forkommer meg uutholdelig. Den lille dråpen minner om hvor overfylt begeret allerede er. <br />
<br />
Det er ikke plass til mer. Jeg vil ikke mer av dette. Jeg kjenner rivende angst for å måtte leve et slikt liv igjen. Og jeg kjenner levende håp om å kunne få ha et friskere liv, et stadig friskere liv.<br />
<br />
Denne gangen er jeg så heldig at jeg etter 5 døgn kan komme ut av sykehuset. Dagene med psykt sofaliv er ikke uten ende, slik det var før. Jeg skal bli friskere nå. <br />
<br />
Med all ydmykhet for livet og de nye lungene; Jeg SKAL bli stadig friskere nå. <br />
<br />
.Åshildhttp://www.blogger.com/profile/00536169801224731779noreply@blogger.com6