søndag 6. april 2008

Flere priser

Siden dette er helgen for utdeling av utmerkelser og priser vil jeg gi

Blogging Wiht a Purpose - award videre til

Klara Dahle for hennes blogg "Klaras tanker".


Klara formidler på en totalt usminket måte CF-livets mange kriker og kroker og oppturer og nedturer på en måte som gir leserne stor innsikt i hvordan det kan være å leve med CF. Jeg tror at både friske folk, syke folk og fagfolk har mye å lære av det Klara formidler i sin blogg.

Hun har også et pågangsmot som det spruter av, tross en krevende hverdag. Klara berømmes derfor med prisen "Blogging with a purpose".


Samtidig vil jeg gi en "usynlig pris" til mennesker jeg kjenner som er "usynlige" helter i mer "usynlige" liv; i liv der heder og ære og utmerkelser ikke kommer seilende på en fjøl. Jeg har venner som gjør en fantastisk og imponerende innsats med å stå på for sin egen helse og sin hverdag og sine mer eller mindre synlige oppdrag og oppgaver. Og som bidrar i det stille til andre i mer "usynlige" former enn "vi "som kan eksponere oss i f.eks jobbliv, foreningsliv og bloggliv.

Åshilds "usynlige pris" er herved overrakt. Ta imot du som vet at dette gjelder DEG!

.

BEÆRET!

I går ble jeg tildelt CF-prisen 2008 av Norsk Forening for Cystisk Fibrose!

Prisen deles ut etter nominasjon som en anerkjennelse til en person som har gjort en ekstraordinær innsats for CF.

Juryen sier bl.a. at

"Åshild har vært tillitsvalgt i CF-foreningen i en årreke, først i Østlandsregionen, deretter i hovedstyret. I hovedstyret har hun blant annet lenge fungert som sekretær og nestleder. Den siste tiden har hun vært i valgkommiteen. Det å ha vært tillitsvalgt i en årrekke er ikke nok til å få CF-prisen. Det handler om hvordan Åshild har bidratt og med hvilke forutsetninger.

Åshild har en unik og meget verdifulle kombinasjon. Hun er sosionom og har CF. Med dette har hun en innsikt som er få forunt. Med sin faglige tyngde har hun et overblikk og en forståelse for det offentlige system og det offentliges tankegang, samtidig som overblikket gir henne en egen evne til å identifisere og formulere viktige prinsipielle spørsmål. Hun kan se en sak med autoritet og troverdighet både fra bruker- og samfunnsperspektiv. Hun er et ordensmenneske, og det er blitt sagt fra styremedlemmer hun har jobbet sammen med, at det Åshild sier hun skal gjøre, det gjør hun. Ting blir gjort, og det på en ordentlig måte. Hun har engasjert seg høyt og tydelig i mange spørsmål, og hun sier klart i fra når hun har en mening om noe, dette stadig i følge samtidige styremedlemmer. I en verden hvor stadig færre velger å engasjere seg, er slike mennesker gull verd.


Som voksen med CF vet hun hvordan hverdagen for denne gruppen arter seg. Hun vet hvordan det er å være CFer og å være syk, men karre seg på jobb drevet av stolthet og arbeidsglede... For CF-miljøet er det viktig med rollemodeller. Voksne CFere som viser at det går an å ha et meningsfullt voksent liv. Med sine over 40 år har hun vært en av de få i denne aldersklassen å se opp til. Med sin hang til kulturelle aktiviteter snarere enn til treningssentre, viser hun også at det er flere måter å leve et liv med CF på.


Årets CF-pris tildeles Åshild som en anerkjennelse for det arbeidet hun har gjort, og for å synliggjøre at det å være et så aktivt styremedlem gjennom mange år når man har CF er en bragd og ikke en selvfølge".


Jeg takker og bukker og er rørt og beæret!

Det varmer enormt å få en slik anerkjennelse for en innsats man har gjort. Jeg er glad for å ha kunnet få bidra for CF saken og jeg setter enormt stor pris på de mange flotte menneskene og vennene jeg har blitt kjent med gjennom foreningen.

Hjertelig takk!

.

BETUTTA

Jeg starta helga med å være betutta.

Beksvart, bekymret, betenkt.
Som du ser på bildet.

Norsk Forening for Cystisk Fibrose har sitt årsmøte denne helga. Og jeg skulle vært der, ikke her. I kanskje 20 år har jeg vært på disse møtene. I like mange år har jeg vært aktiv i styre og stell i foreningen. På disse samlingene får man faglig oppdatering og ikke minst treffe mange kjente gjennom mange år, som blir en slags "cf-familie". En familie jeg savner å treffe. Så tankene mine her vært der gjennom hele helgen. At helsa nå setter stopper for reising og møtesitting er leit. Jeg ville så gjerne vært med, vært der, møtt folk. Så jeg syns jeg hadde grunn til å være litt selvmedlidende betutta...
.