tirsdag 16. juni 2009

Fest og Feber

På lørdag var jeg på en fantastisk flott fest. Med tapas, gode venner og noen nye ansikt, latter og prat og masse sang. Jeg satt i nesten 6 timer, utover kvelden sang jeg så lungene kjentes ut som om de ble sammenskrumpet som en sviske. Det var som et maratonløp for meg, men jeg gjorde det fordi jeg hadde det gøy og jeg trenger så veldig å ha det gøy, det blir for lite gøy oppi alt alvor for tida. Jeg ble så utslitt at jeg nesten ikke klarte å gå de stegene jeg måtte for å finne taxi. Sjangla rundt i veien så godt som uten alkohol innabords. Men jeg hadde hatt en flott dag, en veldig flott dag. Dagen etterpå var reperasjonsdag, rett ut på sofaen. Muskler og ledd og lunger verket, jeg var vrak. Men det kjentes ut som om jeg skulle komme over det uten varige men. Gikk på jobb på mandag, slepte meg formelig avgårde, man går da på jobb uansett..

Så kom smellen. I natt frøs og skalv og hakket jeg tenner så feberen gikk opp i 39 på 4 timer. Fikk ikke sove, tusen redde tanker i hodet, det blir dagen derpå idag, trøtt med en verkende kropp. Starta med antibiotikatabletter i natt (for jeg visste at infeksjonsverdiene var på grensa høye fra før). Det ser ut som om tablettene virker, jeg håper inderlig at de hjelper. Men jeg betaler prisen for å tøye kroppens grenser litt for langt. Betaler for å prøve å henge med i "friske ting". Slik kan det være med CF. Jeg skriver dette for å vise hvordan det kan være med CF. Være med CF når tingene blir svært marginale...

.