torsdag 26. august 2010

Et hverdagsvakkert innlegg fra en hverdagsvåt regnværsdag

Om noen skulle tro at tilværelsen min nå bare er vannliljevakker og pusekattvakker og rosa idyll, så kan jeg nok si at så enkelt er det ikke. F.eks har jeg hatt en haug med kontorarbeid å gjøre.



* Massevis av kvitteringer på betalte medisiner og egenandeler skal sendes til NAV for refusjon

* Kvitteringer og utfylte skjemaer på reiser til og fra sykehus skal sendes til Helseforetakenes senter for Pasienreiser NAS for refusjon. Helst burde det vært tatt kopier av alt sammen.

*Jeg har hatt minst 25 telefoner, skrevet to brev og skaffet inn 3 legeerklæringer til HELFO for (såvidt og med nød og neppe) å få godkjenning for smertestillende medisiner på blå resept (på et medikament jeg har brukt i mange år, men som man nå plutselig skulle ha individuelt vedtak på og da satte HELFO seg helt på bakbeina), dette har jeg holdt på med hele sommeren..

* Jeg har studert internett-tester og lest blader i flere måneder før jeg bestemte hva slags nytt kamera jeg skulle kjøpe. Jeg hadde akkurat bestemt meg og fått kameraet og tatt det i bruk, da det ble noe feil med objektivet, og nå er det levert inn for 3 ukers reperasjon


*Så er det pågående PROSJEKT; kjøpe datamaskiner til meg og to venner.

Jeg er dem typen som studerer tester i lange tider før jeg kjøper noe, og nå har jeg tatt helt av. Gått berserk, blitt klistret til skjermen Jeg klarer ikke la være å sitte på nettet enhver ledig stund, og det er så mange modeller og tilbud at det er til å bli gal av. Jeg har hatt over 60 mailer med Dell for å få til et tilbud med "kvantumsrabatt", men har enda ikke bestemt meg...Snakk til meg om prosessorer og grafikkkorttyper og tall for ram og harddisk og bits og jeg er helt med. Etter en dag eller to til med dette så ser jeg stjerner, tror jeg. Jeg er heldig om eksisterende datamaskin ikke kollapser innen den tid. Mest irritert er jeg på meg selv, at jeg må gjøre det så grundig og komplisert og ikke bare kan ta et valg og kjøpe noe på nærmeste butikk..



Skrivebordet ser ut som et kontorbord tilhørende en bizzy sjef. Men så har jeg iallefall noe å henge fingra i. Og tro meg, det er mangt og meget annet også som skal ryddes opp i etter mer og mindre et halvt år hjemmefra etter transplantasjonen. Det er ikke noe latmannsliv dette her!

.