fredag 21. januar 2011

Jula varer helt til påske?

Livet må på en slags måte gå videre. Klaras død var et slag i ansiktet og representerer et stort savn for meg; det finnes få som har så mye lik erfaring som det vi to hadde. Jeg kjenner på sorgen og på tomheten. På tomrommet som vil finnes inne i meg, lenge lenge.

Samtidig med dette er min egen helse litt kranglete om dagen. Jeg ble kraftig forkjølt med bihulebetennelse, ørebetennelse og antakelig lungebetennelse i jula. Infeksjonen har satt seg til i lungene og jeg går nå på intravenøs antibiotika på 10.dagen. Lungene uler som et lite orkester ved litt belastning. Men jeg er lei av julemusikk nå. Jeg ønsker meg lysere toner. Jeg ønsker meg heller fuglekvitter og røffe gitarriff, helst i god til før påskesol og appelsinskall dukker opp.

Jeg håper at lungene slutter å buldre, at lungekapasiteten blir som før jul og at slappheten i kroppen slipper taket. Så jeg kommer ut i det fri, i vintervakkerheten, i det sosiale liv, i kultur, i samvær med friske mennekser i det friske livet. Det gjør jeg helt sikkert. Og det forhåpentligvis ganske raskt. 

.