onsdag 17. februar 2010

Veien fram

... er ikke helt ukomplisert. Det er visst som med enhver annen vei, det er svinger, humper, opp og nedoverbakke. Jeg hadde nok håpet på at veien fra mot et friskere liv skulle være en firefelts autostrader, men har vel egentlig aldri trodd at det skulle gå så enkelt for meg.

Jeg var hjemme to netter. Siste natta fikk jeg skyhøy feber, og da var det rett inn på Riksen igjen. Immunforsvaret var blitt veldig lavt og det ble påvist infeksjon (uten kjent årsak). Så nå ligger jeg her med intravenøs antibiotika tre ganger i døgnet i 10 dager. Immunforsvaret bruker tid på å ta seg opp igjen. Og så skal det balanseres med immunsupprimerende medisiner så immunforsvaret blir lavt nok til å hindre avstøtning av lungene, men høyt nok til at det ikke plukker opp bakterier eller virus i hytt og pine. Men det blir bra. Til slutt blir det bra.

Og det ville det ikke blitt uten de nye lungene. Da ville det ikke blitt bra til slutt.

Det motiverer for veien videre, veien fram til et lungefriskt liv.

.