onsdag 15. februar 2012

Vinterliv

Hva skal jeg si om vinterlivet, om hvordan det går å vært lungetransplantert i vintertiden. Sånn bak trivialitetene, som fulgledrap og katteomplassering og snø som smelter. Det er ikke så lett å vite hva jeg skal si, derfor har det vært taust lenge...

Mye går veldig bra. Lungene puster og er stabile, med opp mot 70% kapasitet. Jeg kan gå ganske raskt i gater og butikker, jeg er kvikk i bevegelsene. Jeg hoster ikke. Jeg har ikke vært innlagt på sykehus på trekvart år. Jeg gjør sosiale ting, får med meg kultur. Jeg har vært bittelitt på jobb. Livet har hverdager.

Men orken er ikke den store. Overskuddet mangler. Jeg går med kronisk bihulebetennelse, og får feber sånn dann og vann. Noen ganger blir bihulene kjempebetente og tette og må ha antibiotikatabletter. Kroppen hangler. Søvnen blir så som så. Kanskje vil en operasjon i mars hjelpe. Kanskje må jeg bare leve med dette. Så lenge det er sånn tåler jeg overhodet ikke kulde. 50 meter ute med litt vind eller kuldegrader og infeksjonen kan feste seg og gjøre meg dårlig innen noen timer. Når jeg får infeksjon i bihulene blir lungene litt smårufsete. Noe de helst ikke skal bli.

Så har jeg nervesmertene på høyre siden av ribbbeinet, de sitter enda. Men de er noe mildere. Så kanskje det kan bli gradvis bedre. Ettellerannet er ikke som  det skal med magen. Så er det migrenen og nakken og stoffskiftet og alt det som jeg har hatt før. I tillegg har hodet blitt sløvet, jeg sliter med hukommelsen, innlæringsevnen skorter og jeg er ikke så kjapp som før. Livet er liksom ikke friskt. Det er fortsatt preget av begrensinger, først og fremst pga. bihulene, smertene og mangel på krefter.

Det er en svær prosess å bli transplantert (syns jeg). Det tar flere år å bli så dødssyk som man er foran en transplantasjon, og det kan ta år å bygge seg opp igjen og finne et nytt ståsted, hvem/hva/hvordan er jeg nå, hva skal jeg nå. Det er forventinger og forhåpninger fra en selv og fra andre. Det er drømmer som skal enes med virkelighet med en passe mengde håp.

Så ting går ikke helt av seg selv. Livet går ikke på skinner. Men det går så mye lettere enn før når helsa er såpass god at den gir mulighet for en del aktivitet, at den gir rom for fylle dagene med innhold.  Nivået av helse er ikke høyere enn at hver dag må få sitt innhold utfra hva jeg orker denne dagen, planlegging er fortsatt litt vanskelig. Også denne vinteren ble preget av forbehold og mer innetid enn ønsket. Men vinteren har ikke vært så mørk som jeg fryktet. Og nå kan jeg se framover; sol som smelter snø minner om at våren er i vente.
Og hver vår kan man håpe på VÅR i vår!

.

lørdag 4. februar 2012

Å gå er å miste balansen en liten stund

Den som står med begge beina godt planta på jorda, kommer seg ikke av flekken

Vinni, tv2 nå

-

tirsdag 31. januar 2012

Vikinglotto og pølse i brød

ble svindyrt idag! 3 minutt inne på Narvesen på Ensjo med bilen parkert på stor romslig parkeringsplass med snuta nesten inn i døra på sjappa; og Euro Park casha inn gebyr på 710 kroner!

  
Å antyde at jeg bare var inne et øyeblikk, at jeg har H-parkering osv, skjønte jeg sporenstreks var nyttesløs diskusjon mot gretten gubbe i grått. "De står rett rundt hjørnet og følger med" sa en annen som parkerer der ofte.

Og greit er det. Regler er regler. Jeg var dum. 300 kroner i Vikinglott og pølse i brød til 25,- ble til en fornøyelse til den nette sum av kroner etttusenogtrettifem (1035).


Men jeg hadde flaks. Bilen er nyvaska med poleringsvask og skinner som ei sol i skitten vintersnø. Og nå fikk den en gyllen anledning til å bli avbildet i all sin glans. Med skinnende signalgult stempel i viskeren; sjåføren er en skikkelig slurvesløser!

Som kanskje vinner i Vikinglotto? Med Joker som smiler?

.

torsdag 26. januar 2012

onsdag 11. januar 2012

Vil

vil
suse nedover en slalombakke med vid utsikt for øyet, sug i magen og vind i ansiktet (noe som er utenkelig irl),
eller
kanskje
finne fram et akebrett, humpe ned en liten skråning, lande mykt i pulversnø og ettermiddagssol
og
le seg halvt ihel

tirsdag 10. januar 2012

Trått føre

Snøen laver ned, det er høysesong for skigåing, langrennsporten fyller tv-skjermene. Jeg er lite orientert om hva som skjer og har for egen del lagt langrennskiene på bodhylla for godt. Men det jeg får med meg, er at mye handler om smøring. SWIX i diverse farger og kombinasjoner. Skal skituren bli god må smøringen matche ski, underlag og værforhold. Det er slutt på at verden er så enkel at stearinslys under treskiene funker eller at glassfiberski ikke trenger noe som helst av preparering.

I min "skiløype" går det trått om dagen. Det klabber. Jeg prøver å følge alle slags smøretips, men det vil liksom ikke gli. Flyten mangler. Kroppen er våt og kald og tung. Løypa umerket.

Jeg skulle ønske jeg kunne stake avgårde i oppkjørte spor, med god gli. Skulle så gjerne suse nedover, se sola glitre i snøen. Skulle så gjerne. Tåle vinter.

.

tirsdag 3. januar 2012

GODT NYTT ÅR 2012 !


Nytt år. Tid som kommer. Dager ingen kjenner innhold i. Håpet er helse, glede, daglig brød, trygghet, fred på jord og kjærlighet mennesker imellom. Intet mindre; i år, som hvert år.

"Nyttår" er tid for tanker, refleksjoner, visjoner, ønsker, drømmer. Å se fram, å se tilbake. Intet forandres av at årstallet skifter tall; det er tankekraften som skaper bevegelse og initierer handling. Ved å utnytte potensialet som ligger her kan "nyttår" være en positiv markering, uansett livssituasjonen man er i, tror jeg.

JEG ØNSKER MINE LESERE ET GODT ÅR 2012!

.