mandag 23. november 2009

Kur igjen

Det var som jeg tenkte, det måtte rett-i-blodet-medisiner til igjen. Tablettkuren virket ikke nok. Det er kun en måned siden sist intravenøse kur. Men jeg orker ikke å bli gående å hangle med lite krefter og lett feber hele tiden. Det blir jeg så utslitt av. Så nå krysser jeg fingre og håper denne kuren vil virke. Det bør den. Jeg skal snart reise til Jæren til bryllup til min nevø som skal gifte seg med en ung jente fra Kina. Og det er snart tid for juleavslutninger og juleferie.


Jeg er så heldig å ha besøk av en veldig god venninne hele uka. Det gjør det litt lettere å ta kuren hjemme.

Ellers strømmer det på med diverse arbeidskarer her knyttet til vannlekkasjen. Skaden er nå besiktiget og taksert, og forsikringsmannen skal sende et saneringsfirma hit for å sjekke eventuell fuktighet i gulvet. Det er jo betryggende. Jeg føler at alle forstår og tar hensyn til at jeg er lungesyk og må ha dette fikset skikkelig og uten arbeidsinnsats fra min side. Det er jeg godt fornøyd med.

.

fredag 20. november 2009

Forventer datakræsj

Datamaskinen min synger på siste verset.
Så viss det blir stille herfra er dette grunnen.
Men jeg klarer meg ikke lenge uten dataen, så dette må nok ordnes opp i til uka.

God helg!

.

torsdag 19. november 2009

Hverdagsrapp

HVERDAGSRAPP FOR SUPERKVINNER

Jeg spretter opp av dyna og rer opp alle sengene,
mens jeg rusher gjennom dusjen med frokost mellom tennene,
Jeg hurtigtørrer håret mens jeg knytter mine lisser,
og vasker opp og støvsuger og mater fugl i bur;
Og mens jeg smører ørten store brødskiver med tærne
og sender barn på barnehave-skole- speider- tur,
så sykler jeg til jobben og tar klesvasken på styret
med den siste kaffekoppen, mens jeg leser til eksamen
i psykologisk-filosofisk-korrespondansekurs i fransk. Voila!
jeg skriver hundre brev i timen og avisinnleg i VG
mens jeg tar et kurs i Yoga og i selvtillitsteknikk.
Og i lunsjpausen besøker jeg min mor på pleiehjemmet,
og tar trikken til klinikken hvor jeg føder meg et barn.

Og med sykkelen på ryggen jogger jeg omsider hjem.
Og mens jeg koker næringsriktig mat til alle fem,
vasker vinduer og turner i trapes og rydder stue,
pusser sølvtøy, hører lekser, løser kryssord, står på hue,
går jeg rett ned i spagaten mens jeg snitter opp salaten,
lakkerer negler og parterer opp en nitti-kilos gris.
mens jeg elsker med min fremgangsrike mann - naturligvis!
Jeg går på gruppedynamisk PC-kurs og realiserer meg selv,
mens jeg leser pedagogisk riktig eventyr hver kveld-
Jeg holder fest for mine viktige og vellykede venner,
og gjør allting som en superkvinne "skal" og "må" og "bør".
- - Og plutselig en vakker dag så er jeg over førr !!

(Marit Hjorthol)

Men jeg vet at det finnes andre slags superkvinner og, både under og over førti...


.


Vannlekkasjen stoppet

Det drypper ikke lenger. Mugget er støvsugd og polert bort. Det er skåret åpning til en rørsjakt med masse sånn skumgummiaktig isolasjon i. Det er satt på vifte som skal tørke opp fuktigheten. Så må jeg bare vente og se hva som skjer videre.

Jeg er fortsatt slapp og ikke i form. Holder meg bare inne og i ro. Det er tungt regnvær ute. Det blir kjedelig, jeg blir lei. Får besøk i helga og utover uka, det holder meg oppe. Det blir fint.

.

onsdag 18. november 2009

Skranter

Formen er laber. Har stigende infeksjonsverdier, lav o2 når jeg går, litt feber hele tiden og er veldig slapp. Tross at jeg har stått på antibiotika i 13 dager. Er ikke spesielt tett og hoster ikke. Men orker lite og skynder meg hjem etter fysioterapi eller lege. Vil bare hvile, inne. Jeg skal prøve en tablettkur i 3 dager, viss ikke det hjelper må jeg starte med intravenøsmedisin fra mandag av. Og det er ikke særlig gunstig, for det er bare litt over 3 uker siden sist kur var ferdig. Det er bare en ting å si, dette er kjedelig. Kjedelig.

.

tirsdag 17. november 2009

November

ÅRET HAR 16 MÅNEDER

Året har 16 måneder: November,december, januar, februar, marts, april,maj, juni, juli , august, september,oktober, november, november, november, november.

(Henrik Norbrandt)

.

Drypp. Drypp.

Nå har det vært 5 mannfolk i leiligheten min på under ett døgn, hvorav 4 i barske arbeidsuniformer. Ikke hver dag det skjer. Lekkasjen er identifisert til å komme fra naboen over sin varmtvannsbereder. Hos meg må først mugget fjernes, så må det stå vifte på for å tørke i flere uker, og så skal vegger og tak males. Og følgelig må alt ut av mitt kombinerte gjeste/roterom. Selv kan jeg ikke gjøre noe, jeg er febersyk og tett, og jeg er blitt forsikret om at forsikringen skal ordne med alt. Så da er det bare å håpe på at alle folka er skikkelige og pålitelige og gjør det de skal.

Snekkeren skulle komme i kveld og fjerne mugget. Så ringte han og ba fint om å heller få komme i morgen. Og jeg sa selvsagt ja.

Håndverkere, here we go... (kan ikke helt klare å få Ikea-spøkelset ut av hodet).

Men: NÅ har jeg jo begynt å IKKE ta sorgene på forskudd, så det tenker jeg ikke mer på foreløbig. En dag om gangen og ett skritt om gangen er nok. Så ordner det seg nok. Jeg ender tross alt kanskje opp med et riktig pent og ryddig nytt gjesterom en vakker dag.

.