Vaksinert!

Influensaen kryper innpå her i Oslo. Kollegaer har syke barn, hvemsomhelst kan ha smitte med seg. Av de 14 som er døde, tilhører 10 risikogruppen. Jeg syns det begynte å haste med å få denne vaksinen innabords.

I min "kommune", bydel Gamle Oslo, er vaksinasjonsopplegget at det skal det foretas massevaksinering på Tøyensenteret. Først risikopasientene fra mandag av, så røkla etterhvert. De ekstra vaksinene som byråd Sylvi Listhaug klarte å skrike seg til for Oslo, har i Gamle Oslo blitt brukt til å gi gravide vaksinasjontilbud før resten av risikogruppen, torsdag og fredag denne uka.

Jeg begynnte å kjenne andre i Oslo som var mindre "risikosyke" enn meg, som allerede har fått vaksinen. Kjenne folk utenfor Oslo som er helt friske, som har fått vaksinen. Jeg syns ikke dette er riktig; at en høyrisikopasient på transplantasjonsventeliste skal få vaksine senere enn mange friskere. Så jeg bestemte meg for å gjøre en innsats for å få tatt denne vaksinen. NÅ, i denne uka.

Jeg kontaktet CF-enheten på Ullevål. Ringte mange telefoner i 3 dager. De har ikke svineinfluensavaksine. Jeg kontaktet fastlegen. Ringte mange telefoner. Han har ikke svineinfluensavaksine. Så gjorde jeg som Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet anbefalte på
tv-nyhetene mandag kveld; jeg kontaktet kommunen min. Jeg sendte mail til bydelsdirektøren. Som snakket med bydelsoverlegen. Og etter noen timer fikk jeg til svar at jeg kunne komme til vaksinering torsdag formiddag sammen med de gravide!

Så idag møtte jeg opp sammen med de gravide. Jeg måtte gå etpar kvartaler i rå formiddagsfrost, så jeg ankom Tøyensenteret nokså andpusten, med O2. Der var det minst 100 meters kø ute. Av gravide med og uten mager og menn. Ved henvendelse til en vaksineansatt med rød vaksinevest fikk jeg klar beskjed: "du skal ikke stå her ute i denne køen". Så ble jeg geleidet inn, fikk min kølapp, fikk min vaksine, fikk min ventestol og kunne spasere lettet ut under en time senere. Alt var velorganisert, effektivt og veldig greit.

Jeg er imponert over bydelsdirektøren som ordnet opp. Som brukte hodet. Som handlet. Som tok min henvendelse på alvor. Jeg er imponert over vaksineansatte som visste at jeg kom og som forsto at jeg ikke kunne stå ute i kø i kulden. For en gangs skyld fungerte ting. All hønnør til bydel Gamle Oslo for dette!

Om jeg følte at jeg snek i køen av de gravide, eller snek i køen før andre risikogrupper? Nei, igrunnen ikke. Det er vel like gjerne de som sniker før meg. Jeg syns det var på tide at jeg fikk denne vaksinen nå. For: Hva om jeg hadde fått influensa og dødd av den, og jeg ikke hadde fått vaksinen tross at hadde vært tilgjengelig i Oslo i flere dager og jeg aktivt hadde oppsøkt å få den?


Så nå er jeg vaksinert. Det kjennes litt sikrere slik.
Om jeg har bivirkninger? Ja. Jeg har skikkelig sug etter sjokolade. Firkløversjokolade. Bare må ha..

.

Isfjellet

Den som har

hodet
over
vannet

kan
bare se

toppen
av

isfjellet.

.

Influensa-vaksine

Influensaen kryper innpå. Mange barn i Oslo-skolene er angivelig syke og holdes hjemme. Jeg har hørt om noen jeg kjenner som har fått påvist influensaen. Jeg har til nå vært ganske laid-back til det hele og syns dette har vært hysteri. Og kanskje er det fortsatt bare hysteri. Men jeg begynner å kjenne det nå. Kjenne at jeg ikke liker dette. Kjenne at jeg blir litt redd for smitte. Kjenne at jeg gjerne vil ha vaksinenen NÅ, straks og med en gang.

Hvorfor pøser de ikke bare ut vaksinen her i Oslo når det er her influensaen herjer akkurat nå? Hvorfor har andre kommuner i Norges land fått vaksinen allerede, og ikke Oslo? Kanskje er det like mye influensa overalt i landet. Men hvorfor går ikke de første dosene til sykehusavdelinger og poliklinikker, slik at man sikres at risikopasientene får vaksinen aller først? Jeg bare spør. Det begynner å bli nervepirrende å skulle vente i etpar uker til.

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli såpass urolig. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bry meg om dette. Men nå gjør jeg altså det. Jeg er smittet av medias effektive virus-spredning. Jeg er jo tross alt en hyper-risiko-risiko-pasient. Jeg vil sikres mot dette, og jeg vil sikres NÅ.

(men først må kanskje bivirkningene av antibiotikakuren bli borte, så må jeg ta svineinfluensavaksinen, så må jeg ta vanlig influensavaksine og så må jeg kanskje ta svineinfluensavaksinen en gang til, og DA er jeg kanskje sikret mot ikke å bli syk av virus).

.

Kur

Gift i blodet. Gruff i kroppen. Varm. Kald. Svimmel. Uvel. Kvalm. Slapp. Irritert. Kroppen protesterer på behandlingen, kroppen blir i ubalanse, jeg blir i ubalanse. Kur er noe dritt. Men kur må gjennomføres. Pseudomonasbakteriene må holdes nede. Jeg må bare holde ut. Og håpe at lungene får en rens som varer en stund.

.

Høst i parken

Sola skinner på gyllent høstløv, vemodig, gulbrunt. Søndag med aviser og tv inne. Stearinslys. Chili concarne og rødvin i magen. Intravenøsmedisiner i blodet. Smerter i kroppen. Varg Veum venter i dvd-spilleren.

Det er høst ute og høst inne. Det er vemodig høstsol i hjerte, høstsol i sinne. Høstsol. Bare høstsol.

.

Organdonasjonsdagen

I dag er det organdonasjonsdagen.

I dag oppfordres mennesker over hele Norges land til å ta stilling til organdonasjon.

I dag oppfordres du til å ta stilling til organdonasjon. Ta stilling til om dine organer kan gis bort til et annet menneske når du dør.

En dag kan du eller jeg, naboen, vennen, kjæresten, sønnen, søsteren eller andre du kjenner trenge et nytt organ. En dag kan du eller jeg bli spurt om vi ønsker at organ kan gis til donasjon om en av våre nærmeste skulle dø. En dag kan en av våre nærmeste bli spurt om dine eller mine organ kan gis til donasjon viss vi skulle dø.

I en slik situasjon vil det være fint å ha snakket om dette på forhånd. Slik at den som må svare på et slikt spørsmål vet hva den som er død ville ha ønsket.

Et menneske kan donere 7 organer (hjerte, to lunger, to nyrer, bukspyttkjertel, lever) og dermed gi liv til like mange mennesker som er livstruende syke og avhengige av å få et nytt organ for å overleve.

Slik som for eksempel meg. Jeg vil trenge nye lunger for å kunne leve i år framover. Jeg har nå stått på venteliset for transplantasjon i nesten ett år. Det er ikke nok organer til at folk kan få organ etterhvert som de trenger det. Derfor blir det ventelister. Den som står på venteliste gjennomgår en kamp om tiden. Det gjelder å holde seg i live til organet kommer. Det kan skje i dag, i morgen, om to måneder eller i verste fall aldri.

Jeg tenker at det er meningsfullt å kunne gi bort sine organer når man selv ikke har nytte av dem. Jeg vil gjerne gi bort mine. Hva vil du?

Har du spørsmål om tranplantasjoner og organdonasjon finner du info her.

Dersom du er positiv til å donere dine organer, må du gjøre to ting:

1) informere dine pårørende om ditt ønske

2) fylle ut donorkort. Dette finnes på landets legekontor og apotek, og det kan lastes ned her.

TA STILLING TIL ORGANDONASJON I DAG!

.

I dag

I dag har jeg:

plussting:

-vakker høstsol inn vinduet
-masse mat i fryser og kjøleskap
-"leieboer" som kommer hjem til kvelden

minusting:

-en kropp som er slapp og uvel og kvalm (pga kuren)
-en sjel som kjeder seg i lange timer uten ork
-krukker i hagen med planter som er helt vissne av frosten

- - - - - - -

Hvorfor en slik naivistisk framstilling av tilværelsen? Fordi denne eksistensielle vurderingen av mening og mot konstant veies på vekten; pluss, minus, balanse, ubalanse. Helt nøkternt. Resultatet skal helst være til å leve med.

God helg!

.

.