En krevende øvelse

Det blir en ikke helt lett øvelse for meg dette med å ikke ta sorgene på forskudd. Jeg er ikke akkurat pessismist, men jeg har en sterk tendens til å gruble og fundere på alle mulige eventualiteter når ting er tøft.

Jeg ble igrunnen godt opplært hjemme; man måtte aldri ha hull i strømpebuksa, for tenk om det skjedde en ulykke og man kom på sykehus, man måtte alltid forlate huset i tipp topp stand før en ferie, for tenk om vi omkom på veien og andre folk måtte ta seg inn i huset. Alltid ha regntøy i sekken, det kunne jo bli regn midt på sommeren. Osv.

Lillebjørn Nilsen synger:

"Se alltid lys på livet, sa mor og far til meg.
Husk alltid at det beste kun vil hende deg.
Barnetro er viktig, ellers blir det trist.
Jeg gjetter kryssord med blyant
og er evig optimist"

For meg passer nok dette bedre: "Se aldri lyst på livet, sa mor og far til meg. Husk alltid at det verste det kan hende deg". Jeg tror ikke de mente det negativt, altså. Men i den situasjonen jeg er i nå, så er ikke dette refrenget akkuart konstruktivt. For det er mange ting å bekymre seg for, mye som kan gå galt.

Så jeg har et tankesett å endre. Det faller meg ikke lett å la være å fundere over potensielle sorger. Når helsa skranter og formen raser, da ser jeg fanden på høylys dag. Ikke urealistiske ting, ikke overdrevne ting, men vanskelige ting. Nå skal jeg altså prøve å ikke tenke på sorgene før de er der. Jeg er ikke sikker på om jeg klarer det, men jeg skal prøve. At jeg skriver dette her forplikter kanskje littegrann...

.

Nytt forsett

Fra i dag av

skal jeg øve

meg

på en ny mental

levemåte:

Å IKKE TA SORGENE PÅ FORSKUDD!

.

Kontroll RH

Nå har jeg vært på kontroll på Rikshospitalet i 2 dager. Som ventelistepasient for lungetransplantasjon skal jeg sjekkes hver 4.måned. Så nå er jeg kontrollert. Alt var greit, heldgivis.


Men det er tøft å være på en sånn kontroll. Det setter tanker og følelser i sving. Møte med andres skjebner setter dype spor. Prosesser jobber på høygir. Kroppen er sliten og småsyk. Kreftene jeg trenger for å tro at jeg skal klare dette, de mangler akkurat nå. Nå må jeg hvile og få litt avstand. Det vil ta tid å hente seg inn etter sånne tøffe døgn. Døgn som denne gangen ble tøffere enn jeg kunne forutse.

.

Kakofoni av meninger

Debatten for og imot svineinfluensa-vaksinen går høyt. Angst for å ta den og angst for ikke å få den er skapt i mange mennesker i kjølevannet av media og helsemyndighetenes håndtering av saken. Jeg er glad for at jeg er "ferdig" vaksinert.

Bivirkninger går over. Konsekvenser av å få influensaen er antakelig verre. Slik er det iallefall for meg. Jo flere som er vaksinert, jo færre blir syke. Og færre i risikogruppen slipper å bli livtruende syke.

Det er min mening i dagens kakofoni.

.

Bivirkninger

Nå får jeg svi for grisehumoren. Kroppen verker, armen er stiv og støl, jeg er kjempetrøtt og slapp og føler meg uggen. Pusten snører seg til litt mer enn jeg liker. Men det er vel nokså sikkert at dette er bivirkninger av vaksinen jeg fikk, så jeg holder sofaen og satser på at det går over fort. Men da kan det iallefall tyde på at vaksinen virker i kroppen.

Ha en grisefin svinaktig god lørdagskveld!

.

Litt humor i disse svinetider

Hassan var hos legen. "Jai skal kastrires", sier han. Legen spør om han nå er helt sikker på det. "Jaa, jaaa" sier Hassan. "Jai har snakket med kone og famili om det". Ok, så ordner vi det, sier legen. En halv time senere er det gjort, og Hassan tar sitt tøy på og går. Ute på trappen til legekontoret møter han sin gode venn Ygzmir. "Hva skal du hos legen" spør han. "Jai skal vaccineres ". Hassan: "for svarte, det var det det het..."


Noen forhåndsregler i disse svineinfluensatider: Gå ikke ut i grisevær. Unngå områder som ser ut som en svinesti. Det er ok å treffe Ole Brumm, men unngå Nasse Nøff. Unngå bøter, det er svindyrt. Hold deg unna folk med syltelabber. Unngå smør på flesk, det blir bare griseri. Vekk alle som purker når de sover. Til slutt: Ikke ha sex med sofagriser!!!!! Ha en svinaktig fin dag...

.

Vaksinert!

Influensaen kryper innpå her i Oslo. Kollegaer har syke barn, hvemsomhelst kan ha smitte med seg. Av de 14 som er døde, tilhører 10 risikogruppen. Jeg syns det begynte å haste med å få denne vaksinen innabords.

I min "kommune", bydel Gamle Oslo, er vaksinasjonsopplegget at det skal det foretas massevaksinering på Tøyensenteret. Først risikopasientene fra mandag av, så røkla etterhvert. De ekstra vaksinene som byråd Sylvi Listhaug klarte å skrike seg til for Oslo, har i Gamle Oslo blitt brukt til å gi gravide vaksinasjontilbud før resten av risikogruppen, torsdag og fredag denne uka.

Jeg begynnte å kjenne andre i Oslo som var mindre "risikosyke" enn meg, som allerede har fått vaksinen. Kjenne folk utenfor Oslo som er helt friske, som har fått vaksinen. Jeg syns ikke dette er riktig; at en høyrisikopasient på transplantasjonsventeliste skal få vaksine senere enn mange friskere. Så jeg bestemte meg for å gjøre en innsats for å få tatt denne vaksinen. NÅ, i denne uka.

Jeg kontaktet CF-enheten på Ullevål. Ringte mange telefoner i 3 dager. De har ikke svineinfluensavaksine. Jeg kontaktet fastlegen. Ringte mange telefoner. Han har ikke svineinfluensavaksine. Så gjorde jeg som Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet anbefalte på
tv-nyhetene mandag kveld; jeg kontaktet kommunen min. Jeg sendte mail til bydelsdirektøren. Som snakket med bydelsoverlegen. Og etter noen timer fikk jeg til svar at jeg kunne komme til vaksinering torsdag formiddag sammen med de gravide!

Så idag møtte jeg opp sammen med de gravide. Jeg måtte gå etpar kvartaler i rå formiddagsfrost, så jeg ankom Tøyensenteret nokså andpusten, med O2. Der var det minst 100 meters kø ute. Av gravide med og uten mager og menn. Ved henvendelse til en vaksineansatt med rød vaksinevest fikk jeg klar beskjed: "du skal ikke stå her ute i denne køen". Så ble jeg geleidet inn, fikk min kølapp, fikk min vaksine, fikk min ventestol og kunne spasere lettet ut under en time senere. Alt var velorganisert, effektivt og veldig greit.

Jeg er imponert over bydelsdirektøren som ordnet opp. Som brukte hodet. Som handlet. Som tok min henvendelse på alvor. Jeg er imponert over vaksineansatte som visste at jeg kom og som forsto at jeg ikke kunne stå ute i kø i kulden. For en gangs skyld fungerte ting. All hønnør til bydel Gamle Oslo for dette!

Om jeg følte at jeg snek i køen av de gravide, eller snek i køen før andre risikogrupper? Nei, igrunnen ikke. Det er vel like gjerne de som sniker før meg. Jeg syns det var på tide at jeg fikk denne vaksinen nå. For: Hva om jeg hadde fått influensa og dødd av den, og jeg ikke hadde fått vaksinen tross at hadde vært tilgjengelig i Oslo i flere dager og jeg aktivt hadde oppsøkt å få den?


Så nå er jeg vaksinert. Det kjennes litt sikrere slik.
Om jeg har bivirkninger? Ja. Jeg har skikkelig sug etter sjokolade. Firkløversjokolade. Bare må ha..

.