Sånn

Nå er intravenøsmedisinen ute av systemet og jeg begynner å bl meg selv igjen. Stoppet med den pga at jeg antakelig fikk en allergisk reaksjon. Det er skummelt! Nå er det å ta en tabletttype de siste 8 dagene. Da har jeg hatt tabletter i 14 dager og intravenøst i 6, så det blir å regne som en intravenøs kur.

Nå fyller jeg på med friske aktiviteter, har venninne på overnatting og hun er "privatsjåfør" til litteraturhus og kafe.

.

Bedrøvet

Det kjennes ut som om antibiotika-gifta har forderva kroppen. Hjerte, puls, diare, kvalme, oppkast, uro som maur i kroppen, brennetokter, hodepine, noe mer og noe mindre; tilsammen nok til å sette en stakkars helt ut, sammen med varme i uvante porsjoner. Drikke mye, skylle nyrer, fly på do, kanskje hjelper smertestillende litt, men da blir det jo mer gift i kroppen, kanskje hjelper kortison men den skaper også uro og varmetokter, den ene antibiotikaen setter stoffskiftet ut av balanse; her kunne det trengtes en lege eller to til å vurdere, men disse har pinseferie og jeg er overlatt til å vurdere selv. En liten telefon til sykehuset ga akkurat det svaret; at jeg fikk vurdere selv om jeg ville seponere kuren viss jeg ikke tålte den neste dosen... Ja takk, jommen sa jeg trygghet. Viss jeg stopper nå er jeg like langt. Kanskje bare med etpar resistensproblemer i tillegg. Så hva er korteste mulige kur som kan sies å være en forsvarlig kur når bivirkningene hogger til så sterkt som nå?

Sol, sjø, bading, båt, utepils og denslags- nei det er ikke gleder som er meg forunt lenger. Med en kropp i sterk ubalanse takler jeg verken kulde eller varme, verken snø eller sol. Så nå har jeg ikke annet mål enn å komme meg igjennom dette elende til tirdag, og da få et råd på hva jeg skal gjøre av min vanlige lege. Jeg fortsetter ikke i 12 dager viss hver dag blir like slitsom som til nå.
.

Bedøvet

Her i min egen hage har jeg har vært innhyllet i rosalilla syrin de siste dagene. Lukten bedøver, fargene beroliger, skjønnheten blir umulig å overse, den overvelder. Det har vært mange øyeblikk av lys i meg i denne irrgrønne våren.

Slik har jeg ikke kunnet nyte våren de siste årene. Lidelsen har lukket irrgrønnhet, rosa og lilla ute.

I dag kom regnet. I morgen begynner intravenøs antibiotikakur. Hjemme denne gangen. Giftgugge rett-i-kroppen, slitsomt men nødvendig. Hodepine, kvalme og slakkhet forventes. Det blir å ta dag for dag.

Kanskje går det bedre denne gangen, når jeg er litt friskere i almentilstanden og litt irrgrønt bedøvet av rosalilla syrin?

.

I hagen

Jeg henger her og dingler i en hengekøyestol
terrassen den er badet i ettermiddagssol
Ved siden ligger vakre pus
som lever livet sitt i sus og dus
Vi er i vårsol-sommer-rus

Den gule busken blomster fin
i kapp med lillafargede syrin
Et plommetre står hvitt og flott
I bakgrunn vaier vimpelen i rødt og hvitt og blått

Jeg har kaffi og avis og det meste som jeg trenger
Jeg har ipod med musikk som fenger her jeg henger
Det er harmoni og ro
Denne dagen den er god

Det er helg og det er fri
jeg har nok av tid og energi
til å lage ganske enkel,
lettvint poesi

(Et dikt fra i fjor. Om noen måtte tro at livet bare er rosa idyll om dagen, så er det absolutt ikke det. Men det finnes øyeblikker, og de nytes til fulle).

.

Botanisk hage

Viss du ikke har planer for Kristihimmelfartshelgen og bor i sentrale Østlandsområder, så anbefales en tur i Botanisk Hage. Pt. blomstrer Rhododendrobusker i mange varianter, Magnoliaen og kirsebærtrærne og flere andre flotte trær. Vakrere blir det ikke!

.http://www.nhm.uio.no/besokende/botanisk-hage/

.

17.mai-helg

Det har vært en innholdsrik helg. Gode overnattingsvenner på besøk, fint vær, god mat og drikke, laaang 17.mai frokost med venner på Vålerenga og grei helse.

Og så Grand Prix da. Vi måtte jo se Grand Prix. I fjor sverget jeg høyt og hellig på at jeg aldri mer skulle se på det dårlige showet. Men aldri mer varte altså ikke lenge. Den flotte Aleksander Rybakk med fele og Frikar har erobret mitt, som så mange andres hjerter. Så vi dekket til fest og benket oss til skjermen. Og sjelden har jeg blitt så eitrande irritert og hissig. Etter min oppfatning var NRKs programleder Synnøve Svabø en katastrofe. Med usaklige kommentarer, forhåndsdømming av artister, manglende forhåndskunnskap og totalt overdimensjonert prating, ødela hun hele showet. Det som kunne blitt en stor norsk festkveld med Aleksanders suverene seier, endte opp med en kjempefrustrasjon over at hun forstyrret alt som skjedde i showet med sin prating. Så irritert ble jeg, at jeg sendte mail til NRK.

(Så kan man jo spekulere på hva som ligger bak et slikt sinne kanalysert mot et show jeg egentlig ikke bryr meg om i det hele tatt... Men det var liksom ikke temaet her, da).

En slik helg tar på. Jeg må ærlig innrømme at jeg blir sliten av flere intense dager med mye innhold i på rad. Og det blir Jesper og. Hun ble nemlig kastet ut av godstolen sin for anledningen. At hun nyter at alt er ved sitt gamle vante i dag, det er viser bildene under. Viss jeg klarer å flate like godt ut, kan det jo være at kroppen ikke går i feber av helgas aktiviteter...

.

Lengsel

”Lengsel er en lek. Når den vokser og blir alvor kalles den angst.” ( Karin Boye)

.