søndag 6. april 2008

BEÆRET!

I går ble jeg tildelt CF-prisen 2008 av Norsk Forening for Cystisk Fibrose!

Prisen deles ut etter nominasjon som en anerkjennelse til en person som har gjort en ekstraordinær innsats for CF.

Juryen sier bl.a. at

"Åshild har vært tillitsvalgt i CF-foreningen i en årreke, først i Østlandsregionen, deretter i hovedstyret. I hovedstyret har hun blant annet lenge fungert som sekretær og nestleder. Den siste tiden har hun vært i valgkommiteen. Det å ha vært tillitsvalgt i en årrekke er ikke nok til å få CF-prisen. Det handler om hvordan Åshild har bidratt og med hvilke forutsetninger.

Åshild har en unik og meget verdifulle kombinasjon. Hun er sosionom og har CF. Med dette har hun en innsikt som er få forunt. Med sin faglige tyngde har hun et overblikk og en forståelse for det offentlige system og det offentliges tankegang, samtidig som overblikket gir henne en egen evne til å identifisere og formulere viktige prinsipielle spørsmål. Hun kan se en sak med autoritet og troverdighet både fra bruker- og samfunnsperspektiv. Hun er et ordensmenneske, og det er blitt sagt fra styremedlemmer hun har jobbet sammen med, at det Åshild sier hun skal gjøre, det gjør hun. Ting blir gjort, og det på en ordentlig måte. Hun har engasjert seg høyt og tydelig i mange spørsmål, og hun sier klart i fra når hun har en mening om noe, dette stadig i følge samtidige styremedlemmer. I en verden hvor stadig færre velger å engasjere seg, er slike mennesker gull verd.


Som voksen med CF vet hun hvordan hverdagen for denne gruppen arter seg. Hun vet hvordan det er å være CFer og å være syk, men karre seg på jobb drevet av stolthet og arbeidsglede... For CF-miljøet er det viktig med rollemodeller. Voksne CFere som viser at det går an å ha et meningsfullt voksent liv. Med sine over 40 år har hun vært en av de få i denne aldersklassen å se opp til. Med sin hang til kulturelle aktiviteter snarere enn til treningssentre, viser hun også at det er flere måter å leve et liv med CF på.


Årets CF-pris tildeles Åshild som en anerkjennelse for det arbeidet hun har gjort, og for å synliggjøre at det å være et så aktivt styremedlem gjennom mange år når man har CF er en bragd og ikke en selvfølge".


Jeg takker og bukker og er rørt og beæret!

Det varmer enormt å få en slik anerkjennelse for en innsats man har gjort. Jeg er glad for å ha kunnet få bidra for CF saken og jeg setter enormt stor pris på de mange flotte menneskene og vennene jeg har blitt kjent med gjennom foreningen.

Hjertelig takk!

.

BETUTTA

Jeg starta helga med å være betutta.

Beksvart, bekymret, betenkt.
Som du ser på bildet.

Norsk Forening for Cystisk Fibrose har sitt årsmøte denne helga. Og jeg skulle vært der, ikke her. I kanskje 20 år har jeg vært på disse møtene. I like mange år har jeg vært aktiv i styre og stell i foreningen. På disse samlingene får man faglig oppdatering og ikke minst treffe mange kjente gjennom mange år, som blir en slags "cf-familie". En familie jeg savner å treffe. Så tankene mine her vært der gjennom hele helgen. At helsa nå setter stopper for reising og møtesitting er leit. Jeg ville så gjerne vært med, vært der, møtt folk. Så jeg syns jeg hadde grunn til å være litt selvmedlidende betutta...
.

lørdag 5. april 2008

DRAUMEN

Det er den draumen me bær på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje-
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa-
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

(Olav H. Hauge)
.

tirsdag 1. april 2008

Blogging with a purpose - award

I dag har jeg mottatt utmerkelsen "Blogging with a purpose"-prisen fra Truls Zimmer http://trulszimmer.blogspot.com/. Jeg føler meg beæret!




Truls skriver om sin egen grunn for å blogge at "Da jeg selv var i en situasjon med usikker fremtid for noen år siden lette jeg etter mennesker som hadde erfaringen jeg kunne dra nytte av. Jeg fant dette".


"Nå vil jeg gjerne gi prisen videre. Og den som skal få den av meg er en av mine faste lesere, Spor av Åshild. Spor av Åshild er underveis på en vei hun ikke vet hvor ender. Men til tross for dette deler hun av sitt intellekt, sin livsvisdom og store livserfaring med sine lesere. Bloggen hennes er "ung" i og med at den ble unnfanget så sent som i begynnelsen av dette år. Personen bak Spor av Åshild har til alle tider vært en støtte for meg. Det er en glede å gi "blogging with a purpose" til Spor av Åshild".


Dette var veldig hyggelig! Tusen takk, Truls! Det er veldig godt å vite vi kan være til gjensidig støtte for hverandre og at det å dele av sine egne erfaringer og tanker kan være nyttig for andre å lese. Det er jo det jeg har et lite håp om for bloggen min.
.

fredag 28. mars 2008

"The show must go on"

En urgammel drivkraft for artister og scenefolk.

I går kveld var rammen Christiania Teater med Åge Sten Nilsen fra Wigwam som kjørte en hyllest til Queen. Jeg så showet sammen med to av damene fra Catosenteret og deres ledsagere. Et glamorøst show med noen musikalske innslag av glittrende karakter.

"The show must go on".
Det er vel også en metafor til selve livet.

Det er sånn jeg opplever mitt eget helseliv nå. At dette "showet" må gjennomføres, dag etter dag, uansett form og humør. "Forestillingene" gjennomføres ofte med artistens maske på. Jeg sleper meg gjennom helseavtale etter helseavtale. Denne uka har jeg ringt over 30 telefoner og sendt flere mailer for å på plass samtaler med lege på Ullevål, time på Rikshospitalet, medisiner på apoteket samt mulighet for å ta blodprøver hos fastlege. Sist uke var det sykehuset flere dager. Så er det å ta behandlinger, inhalasjoner og medisiner hver eneste dag, og intravenøs medisin i tillegg akkuarat nå. Ingenting kommer av seg selv, ingenting ordner seg av seg selv. Jeg må hele tiden holde koken, stå på, holde "drive" i alt, sørge for at ting ikke stopper opp.

Jeg skulle ønske meg at sceneteppet en gang imellom kunne gå ned, at showet tok pause, at seiersrusen og champanjen flommet over og at beinhard jobbing kunne bli belønnet med showforestillingens heder og applaus. Slik at også jeg kunne få oppleve "kicket" artisten får som gir nytt pågangsmot om igjen og om igjen.

Berømmelsen skulle helst komme i form av friskere helse og gode dager med godt innhold i. Enn så lenge must the show go on...

"There’s No Business Like Show Business" sier folk i bransjen. Jeg er inderlig glad jeg ikke valgte den veien frivillig for livet mitt forøvrig. Det holder lenge å være ufrivillig amatør.
.

Hverdager

"HVER - DAG- ER "

en gave?
en selvfølgelighet?
et ork?
en utfordring, kjedelig, spennende, givende, trasig, grå, innholdsrik ?

Hva er "hver - dag- er" for deg?


Jeg har kommet til at for meg er det sånn at

HVER DAG

ER

DET DEN ER.

Verken mer og verken mindre. Det den er.
.

mandag 24. mars 2008

En påske er over

Jeg ønsket meg ikke sykehus og helsesvesen i feriemodus. Jeg ønsket meg ferie fra sykdom. Slik ble det ikke. Tross "rett-i-blodet"medisiner måtte jeg til hospitalet 2 dager til. Om enn bare for å konstatere at infeksjonen ikke var på gallopperende vei opp. Med medisinene har heller ikke røsket opp i lungene slik de burde.

Påskeaften på mottakelsen var en sprø opplevelse. Det var som å komme inn i "Akutten" eller "Chicago Hope" eller ettellerannet sykehusprogram på tv. Helikopter med skadede påsketurister og kaotisk personale med liten spesialkunnskap på lungeinfeksjoner og intravenøs hjemmebehandling ga ingen god opplevelse. For ettertiden skal jeg kun trenge helsehjelp mellom mandag og fredag 9-15. Hverdager er best når kroppen i tide og utide streiker og krever CF-helsekompetanse. Det har jeg nå erfart en gang for alle.

Heldigvis har jeg hatt noen gode besøkende hos meg så jeg har kommet meg igjennom dagene. Men påskeferie, det ble det ikke akkurat.

Jeg håper de fleste av mine lesere har hatt en avslappende og fin påskeferie!
.