Jeg starta helga med å være betutta.
Beksvart, bekymret, betenkt.
Som du ser på bildet.
Norsk Forening for Cystisk Fibrose har sitt årsmøte denne helga. Og jeg skulle vært der, ikke her. I kanskje 20 år har jeg vært på disse møtene. I like mange år har jeg vært aktiv i styre og stell i foreningen. På disse samlingene får man faglig oppdatering og ikke minst treffe mange kjente gjennom mange år, som blir en slags "cf-familie". En familie jeg savner å treffe. Så tankene mine her vært der gjennom hele helgen. At helsa nå setter stopper for reising og møtesitting er leit. Jeg ville så gjerne vært med, vært der, møtt folk. Så jeg syns jeg hadde grunn til å være litt selvmedlidende betutta...
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar