I over 10 år har jeg hatt hengende et lite dikt på kontorplassen min på jobben. I dag hang plutselig diktet der og snakket til akkurat meg, midt inn i alle tankene mine, midt inn hjertet mitt.
Jeg er i en høst i livet hvor det er mange usikkerhetsmomenter, mange valgets kvaler og mange beslutninger som må tas. I en høst hvor fokus, mot, pågangsmot og krefter kreves for å gå videre. I en høst hvor jeg selv må ha tro på meg, tro på min styrke og tro på at jeg kan klare veien videre. I en høst hvor det også vil hjelpe om folk som er rundt meg har tro på meg. Har håp for meg. Tro. Håp. Tro og håp, underveis...
Her er diktet:
DU SKAL TRO PÅ TROEN
OG TVILE PÅ TVILEN
DU SKAL GÅ DIN VEI
TIL SISTE MILEN
GÅR DU DEG VILL
KAN DET LIKEVEL BLI SEIER
KANSKJE ER DET DEG
SOM FINNER NYE VEIER
(Anders Helseth)
.
3 kommentarer:
Flott dikt Åshild. Flott dikt.
Du vet at jeg har tro på deg.
S
Takk!
Det er kanskje litt på kanten å nærmest be om at andre skal ha tro på meg. Men samtidig er det sant; at det faktisk har en betydning om jeg kan føle at andre har tro på meg. For det er ganger da min egen tro på egne krefter og framtid kommer til kort. Og mitt eget håp ikke er helt bærekraftig. Derfor sier jeg dette såpass rett ut.
For det er rett og slett sånn det er.
Legg inn en kommentar