Tur til torpene Sten og Løken i Sunne, Sverige

I helga var jeg på tur. En tur som har vært påtenkt i over 2 år, men som ikke har kunnet bli noe av pga min helse.

Turen gikk til Sunne i Sverige, hvor mine halvgale venner fra Flekkefjord har kjøpt seg torp. 2 torp. 200 år gamle torp, ubebodd siste 20 år! 8 bygninger og 94 mål skog. Mer eller mindre uberørte på mange titalls år. Galskap, vil de aller fleste kalle dette. Framsynt og modig, vil andre si. Selv sier jeg både og. Galskap, framsynt og modig å gå løs på å restaurere Sten og Løken.

Vennene er friske og sterke og ekstremt arbeidssomme. Det røde huset har vært prellet av absolutt alt utenom selve tømmerskallet. Det har blitt båret mengder av avfall til søppelfylling og bål. Absolutt alt er bygd nøysommelig opp igjen, til omtrent orginal stand. Alt gjøres med miljøvennlig materiale i autentisk stil. Materiale bæres opp en sti. Nytt gulv er støpt, peisen og pipa fikset, yttervegger og tak er lagt nytt osv. Uttallig timer arbeid og svette er nedlagt her, og enda er det helt tomt og uferdig innvendig. Og dette er bare ett hus; det er fortsatt ett bolighus igjen i tillegg til diverse løer, potetkjeller, stall, utedass mm. Et prosjekt som kansje ikke vil bli ferdig før om mange mange år. Et prosjekt hvor ferdigstillelse ikke er målet. Når det røde huset blir ferdig nok til å bo i, ja da kan resten tas i tur og orden over tid.

En gang i fremtiden vil antakelig folk bare måpe når de kommer dit; med to herlige bolighus, vinkjeller i gammel potetkjeller, soveplasser i gammel et gammelt uthus, vevstue i et annet, festlokale med langbord i lang løe, et skeivt kafebord innbyr til frokost på tunet ovs osv. Dette bildet må være i hodet når gubben kravler oppå hustaket for å tette pannene eller lemper 40 cm gulvplank mutters alene for å lage etasjeskille i rødhuset. Mens madammen maler vindu eller lemper trilleborlass på trilleborlass med grus.

Jeg er utrolig imponert over vennene mine og over stedet de har funnet og holder på å gjøre om til sitt. Gjøre om med historien til Sten og Løken og menneskene som har levd livene sine der før friskt i minne.

Det var vanvittig godt å komme seg på en tur. Det var vanvittig godt å se dette stedet som jeg har vært så involvert i (på avstand). Det var vanvittig godt å kjenne den gode atmosfæren på dette stedet. Det er vanvittig godt å tenke på at hit skal jeg tilbake, her skal jeg forhåpentligvis få lov å tilbringe mye tid i tiden som kommer. Det er vanvittig artig å tenke på hvor flinke og modig vennene mine er. Og det er vanvittig godt å ha venner som ønsker meg velkommen til å sitte i en hengekøyestol og bare se på at de jobber og sliter (for det er vanvittig nok alt jeg er i stand til for tida). Det er vanvittig gode venner det.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur :-)

.