Til alle dem

Det regner i dag. Tårer fra himmelen renner uavbrutt. Vi er mange som gråter i regnet. I dag begraves 32 av ofrene fra Utøya og regjeringskvartalet. I går 16. Mennesker i hele Norges land bærer ufattelig mye smerte og sorg i disse dager. ¨Mine tanker er hos alle dem som har mistet en kjær. I denne tunge tiden finner jeg fram sangen som har hjulpet meg så mang en gang når livet har sett uoverkommelig ut å leve. Kanskje kan den ha noe å si til noen som trenger det nå, i hele Norges land

En sang til motet. Av Micael Wiehe (tekst i utdrag).


http://www.youtube.com/watch?v=PsiVZvZdGl8&feature=related


Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Till dom som tror på kärleken
fast hatet är så starkt
Till alla som slår sej samman
Till alla som ställer krav
Till dom som vet hur svårt det är
och ändå säger ja

Här är en sång till modet  hos dom som vågar se

Som inte låter tysta sej  men säger som det är

Till alla som bygger broar  Till alla som släpper in 

Till dom som tror att människan  kan göra det, hon vill

Här är en sång till alla 

som vägrar att ge opp

Till dom som kämpar vidare 

fast livet är så hårt

Till alla som vågar längta 

till nåt, dom aldrig sett

Som inte låter kuva sej  men håller på sin rätt!

.

Taust

Det er taust fra meg nå. Jeg syns jeg bør skrive noe på bloggen nå. Det er så lenge si sist, jeg hadde ferie uten mobil- eller nettdekning og gledet meg til å skrive et optimistisk innlegg om hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk komme på en liten ferie, være på hytte sammen med store og små familiemedlemmer. Det var så lite selvfølgelig at jeg skulle klare det etter dette årets gått-i-ett-med-sykdom/operasjoner/uhell. Jeg var fylt med sommerglede, tross ymse vær og skranten kropp og ikke den store interessante opplevelsesferien, det ble dog ferie.

Så smalt det. Altfor kraftig og altfor mange ganger. Alt stoppet opp. Også ordene stoppet opp. Jeg ble ordløs. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.

Ordene er nesten brukt opp. Så mange har sagt så mye viktig og riktig om det som skjedde 22.juli. Så mye vakkert er sagt om de drepte ungdommenes engasjement og glød, så mye respektfullt om de overlevende. Så mye sterkt om frihet, idealisme og demokrati i samfunnet vårt. Så mye rørende om byen med det store hjertet som har blusset opp og begynt å brenne.

Gjennomtenkte og gode ord som bidrar til å hjelpe oss til å håndtere følelesene vi har oppi alt dette. Ord som stimulerer til felleskap, samhold og styrke. Til å takle sorg. Til å snakke med barn. Til å diskutere hva slags samfunn vi ønsker å ha. Og etterhvert vil ordskiftet komme, om straff, om politiets aksjonsmåte, om nødnettet, om akuttberedskapskapasitet, om høyreekstremisme og alle de andre vanskelige og betente teamer den 22.juli omhandler.

Jeg kan ikke tilføre flere ord om alt dette. 22.juli 2011 har brent seg inn på netthinne, hjerne, hjerte og i følelser og vil for alltid bli værende der. Det blir mine ord på denne bloggen om denne skrekkens dag i vår historie.
.

22.juli 2011 Dagen vi aldri skal glemme

.

22.07.20111. Tragedien er ufattelig. Nå må vi stå sammen i det ufattelige. Vi må ta vare på hverandre og vi må bære de som trenger det. Samhold kan kanskje dempe frykt og uhygge.dag for dag i denne tunge tiden.

Det ble sommer. Den nye mobilen vil ikke skrive innlegg. Jeg har ferie. Viss du lurte...

Skyer på sommerhimmelen

Atter en gang. Jeg har sagt det før. Sykdom kjenner ingen ferie. Jeg opplever det igjen. Sykdom lager skyer på sommerhimmelen. Skaper bekymring. Sykdom har begrenset bursdagsfeiring, årlig familetreff og planlagt hytte-og hotellferie. Slik er bare livet. Om jeg liker det eller ei.

Og liker det gjør jeg selvsagt ikke. Jeg vil også ha sommer. Jeg vil også ha ferie. Jeg vil ha gode late dager uten bekymring. Jeg vil, som alle andre, ha en sommerhimmel uten skyer. Jeg vil. Jeg vil.

Så er det godt da. at vi såvidt skriver midtsommer. At det ennå ikke er juli måned. At utsiktene for bedre helse, lysere dager og skyfri himmel er tilstede. For sommeren har jo egentlig såvidt begynt, sagt i en velvillighetens vending...:-)

Sol. Sjø. Sandstrand. Hav. Grill. Reker. Bok. Unger. Park. Hage. Venner. Familie. Samvær. Fri. Mygg. Skog. Campingvogn. Sykkel. Dyr. Roser. Opplevelser. Inntrykk. God helse. Gode dager. Alt dette og mye mer ønsker jeg mine lesere for sommeren som ligger foran.

                    
Og været og helsa, ja den får vi ta som det kommer. Derover rår ikke mennesker, om vi enn så gjerne vil..

.

Tears from heaven

.