onsdag 2. mars 2011

CF-info - ny nettbasert tverrfaglig kunnskapsbase

Norsk Forening for Cystisk Fibrose annonserer i dag en ny nettbasert tverrfaglig artikkelsamling om CF.

"CF-info er en tverrfaglig artikkelsamling om CF. Materialet i CF-info er basert på det som tidligere var kjent som CF-permen. CF-info inneholder temaer som ernæring, fysioterapi, rettigheter - for å nevne noen. Artiklene er publisert i sin seneste reviderte form.


Hensikten med CF-info er å gi både pasienter og behandlere en god tverrfaglig informasjon om hvilke aspekter som må tas hensyn til ved cystisk fibrose. Ansvarlige for CF-info er NFCFs Fagråd. Ansatte ved Norsk senter for cystisk fibrose har også bidratt til artikkelsamlingen"

Dagens Medisin omtaler artikkelsamlingen på sin framside idag.

Å samle CF-kunnskapen på nett vil uten tvil kunne bidra til at behandlingen for den enkelte CF-pasient blir så bra som mulig. Dette er et framskritt for CF-omsorgen i Norge!

finner du her.

.

"Livet på vent" - 16 årig CF-jente får nye lunger!

Se programmet på TV2 i kveld kl. 21.40



Her kan du lese mer om hvordan det har gått med Cathrine etter transplantasjonen
.

søndag 27. februar 2011

Klamre seg fast i vinteren. Lengte etter friheten.


Det er karrig. Ting butter mot. Kroppen vil ikke helt. Ting stemmer ikke. Smertene slipper ikke, pusten flyter ikke.  "Det hvite" blir også denne vinteren mitt tilholdssted. Jeg liker ikke Det Hvite". Jeg vil være fri. Jeg vil ha ro i sinnet. Jeg vil ikke være avhengig av hvite frakker. Jeg klamrer meg fast. Jeg vil tro at friheten og våren skal komme.

Men noe glansbildeliv blir nok dette aldri.

.

tirsdag 22. februar 2011

Hangler igjen

Jeg trodde at bihulefixingen skulle gjøre meg god som ny. At når den var over skulle tiden komme for å bygge opp igjen det jeg har tapt av fysikk gjennom de 2 månedene jeg nå har vært syk. At jeg skulle kunne komme meg ut og være litt på jobben.

Men som så ofte før opplever jeg at kroppen lever sitt eget liv, et liv som ikke alltid er slik jeg har tenkt det. Jeg hangler fortsatt, og det er fortsatt infeksjon i lungene. Så det kan være at jeg må ha en ny runde rett-i-blodet-medisiner igjen. Noe jeg selvsagt ikke har mye lyst til. Jeg vil være ute i det fri, bli friskere, sterkere, ha innhold og opplevelser i dagene. Det er det jeg vil. Men akkurat nå får jeg det bare ikke til, samme hvor mye jeg vil.

Som lungetransplantert vil jeg helst bare være glad og fornøyd. Og frisk. For det er jo det man skal bli etter en transplantasjon; frisk. Slik man leser i ukeblad og ser på tv. Slik glansbildehistoriene framstiller det. Vise alle at det er fantastisk å få en transplantasjon og få "livet i gave" eller "et nytt liv".

Men jeg kan ikke gi noe annet bilde enn slik det er for meg. Slik jeg er. Slik tingene er for meg. Det er fantastisk å være transplantert. Det er fantastisk å ha fått en ny mulighet gjennom nye lunger. Det er fantastisk å ha fått en slik gave. En gave som har gjort at jeg er i live i dag. Det er faktisk fantastisk. Men så er virkeligheten at alt ikke er bra fordi om lungene er nye. De nye lungene får infeksjoner og må ha antibiotikabehandling av intravenøst slag. Fordi Cystisk Fibrose er en sykdom som også sitter i bihuler og i mage, finnes bakterier i systemet og disse "prøver seg" i de nye lungene. Noen blir slitenede med dette etter en transplantasjon, og det gjør jeg. Jeg har også fått massive smerter etter transplantasjonen, noe som hindrer min utfoldelsesmulighet og sliter på meg. Så livet er ikke helt friskt. Iallefall ikke enda. Men om jeg sliter, så er jeg i live. Jeg har en framtid foran meg, ikke forverreslse og død (som før). Det er mest derfor at det er ektefølt fantastisk å ha fått en transplantasjon. Og så det at jeg får puste. Ikke minst at jeg får puste nå.


Så dette skal jeg klare. Jeg gir ikke opp håpet om bedre dager. Jeg har jo tross alt veldig lang erfaring med å beholde håpet gjennom temmelig tøffe tider. ¨
Men lei, det må jeg innrømme at jeg blir.

Nå syns jeg vinteren kan smelte for sola snart. I bokstavelig og i overført betydning.


.

lørdag 19. februar 2011

En sang til motet


Til meg. Og til den som trenger enda mer mot enn meg akkurat nå.

Til den som våger tro på morgendagen tross natten er så lang.

I hele Norges land.

.

lørdag 12. februar 2011

Operert. Bihulefixet.

Det tok 5 dager på sykehuset denne gangen. Bihulene måtte shines opp så det blir litt mer luftpassasje og litt mindre bakterigrobunn i nesen. Operasjonen gikk greit og var vellykket. Nå etterpå er det litt hovent og skorpete og småtett, men pytt. Det går over i løpet av etpar uker. For sikkerhets skyld ble jeg dekket på intravenøs antibiotika i 3 døgn etter operasjonen. Det er liksom alltid en liten risk å operere på en immunsupprimert, lungetransplantert person.

Det er ikke særlig greit å få i meg intravenøs antibiotika lenger. Blodårene er så skjøre og ødelagte at de er vanskelige å få veneflon/kanyle i, og de klapper lett sammen eller blir betente av medisinen. Jeg hadde omtrent 20 stikk de første 2 dagene. Og så er det veldig ståkete å ligge på sykehus. Klokker som ringer og alarmer som piper, dører som slamrer, hvite og grønne frakker som fyker inn og ut i ett sett. Nyoperert romkamerat fikk komplikasjoner og det var aktivitet både dag og natt på det verste. Høye stemmer, lys som slås på midt på natta, medisiner og blodprøver i ett. Svenske vikarsykepleiere gjør så godt de kan, men litt kaotisk kan det bli. Du vet aldri hvem som kommer inn døra neste gang og hva de vil komme til å gjøre eller si. Kontrasten til hjemmets fred og ro er stor. Det er trygt å være på sykehus når man trenger behandling og er avhengig av helsepersonellets kompetanse. Men utover det er det både slitsomt og krevende å være innlagt, syns jeg.

Likevel er det hospitalhvite (som jeg har skrevet mye om i tidligere innlegg) ikke like blendende skremmende som før. Jeg tåler det litt mer og takler det litt bedre. Men jeg liker det ikke. Jeg liker det den dag i dag ikke.

Så da er det godt da, å finne sin egen seng og sin egen rytme her hjemme. Jeg er glad det er overstått for denne gang og håper "rense/åpne/shine/fixe-affæren" varer en stund. Når jeg bare får sovet ut etter flere sykehussøvnløse netter, så håper jeg at jeg er noen steg videre på veien mot en mindre sykdomspreget tilværelse.

.

lørdag 5. februar 2011


HVA JEG LETER ETTER


Hva jeg leter etter
er noe mer
enn jeg kan oppdage alene.
En ekstra fantasi.
Jeg håper på nye signaler -
en rytme og melodi
som passer til min.

Det jeg søker
er noen ord
å leke sammen med.
Tanker å fly med.
Jeg ønsker at dine og mine farger
skal flyte sammen
til bilder fulle av lys.

- Halldor Skar -


.