En uke på opptrening

Lurer du på hvordan en uke på opptrening/rehabilitering arter seg?

Denne uka har sett sånn ut:

-stretching, tur, mattegym, bordtennis, fysioterapi
-blodprøver, tur til gård med hester og min livs første ridetur, bordtennis
-mattegym, fysioterapi, tur
-ernæringsinfo, fysioterapi, samtale med sykepleier, tur, osteopattime (fritid), kjøretur til Moss (fritid)
-krakkegym, pilates, besøk (fritid)
-besøk, kjøretur til Moss og samvær med venner til kvelden (fritid)
-tur til Son og Jeløya inkl. galleri og kafe, samvær med venner til kvelden (fritid)

Og så er det lunch, middag og kvelds hver dag innimellom, og det blir da prat med andre her og gjerne timeslange måltider og prat i sofagruppe eller i solveggen.

Og så er treningssal og basseng tilgjengelig hver dag og kveld, men denne uka nådde jeg ikke mer.. Blir jeg ikke friskere av dette så vet ikke jeg!

.

"Regines bok" bestselger

"Regines bok - en ung jentes siste ord" er allerede blitt en bestselger. Alle de store bokkjedene har bestilt boka på forhånd og en uke før lansering har den også toppet bestillingslistene til de store nettbokhandlene.

At Regine gjennom sin åpenhet i media og gjennom bloggen "Face your fear" har nådd inn til folk på en slik måte er ikke noe annet enn imponerende. Hennes budskap vil gjennom denne boken nå inn til mange mange mennesker. Jeg tror at mange vil få nye perspektiv på sine liv og på livet gjennom denne boka, slik mange gjorde det gjennom hennes blogg. Hennes navn vil være på manges lepper i tiden som kommer. På denne måten vil Regine ikke bli glemt.

Flere medier skriver i dag om boklanseringen. Jeg var, som en av de som kom til å ha en del kontakt med Regine på hennes blogg, invitert til å være med på denne lanseringen. Jeg hadde desverre ikke anledning til å delta pga. min egen helsesituasjon nå. Men jeg er rørt til tårer over den sterke måten Regines søster Elise Stokke og venninne Eli Ann Ommedal formidlet Regines minne på.

Mer om dette finner du i
Dagbladet,
VG
og på ABC Nyheter.

JEG "SAVNER" REGINE! Jeg vil aldri glemme vakre Regine og denne fantastiske måten hennes viktige budskap, hennes holdninger, ord og bilder skulle komme til å få leve videre på.

.

Regine Stokkes sterke blogg blir bok

Som mine lesere vet så fulgte jeg kreftsyke Regine (18) gjennom hennes siste måneder via bloggen hennes. Vakre Regine gjorde et uslettelig inntrykk og det er ufattelig trist og meningsløst at hun ikke lenger er i dette livet.

Regines blogg utgis i morgen som bok. Boken består av utdrag fra bloggveksliner, stoff Regine har skrevet og stoff hennes familie har bidratt med. Og bilder Regine har tatt. Gjennom denne boken vil Regine garantert fortsette å sette spor.

Jeg syns det er veldig godt at Regines minne på denne måten hedres.
Regine vil ikke bli glemt.

Mer om boken finner du her.

.

Nye veier

DU SKAL TRO PÅ TROEN
OG TVILE PÅ TVILEN
DU SKAL GÅ DIN VEI
TIL SISTE MILEN

GÅR DU DEG VILL
KAN DET LIKEVEL BLI SEIER
KANSKJE ER DET DEG
SOM FINNER NYE VEIER

(Anders Helseth)


Det er på en slags måte dette jeg driver med nå om dagen. Balanserer tro og tvil. Prøver og feiler for å finne veier videre. Hvor mye tåler kroppen? Hvor mye kan jeg ta i når jeg skal trene? Hvor mye kan jeg belaste musklene? Hvor mye kan jeg tøye på den opererte brystkassen? Blir jeg syk av å gå tur i frisk nordavind? Hva skal til for at jeg får infeksjoner i bihuler og lunger? Hvor mye kan jeg presse meg uten at det slår negativt tilbake? Jeg vet ikke hvor grensene går i kroppen med de nye lungene i, jeg vet ikke hvilken kapasitet den har. Jeg må bare prøve meg fram. Bare våge. Bare utfordre; med ett steg om gangen, dag for dag. Slik må veier bli til mens jeg går, mens jeg prøver og feiler, tror og tviler. Veier mot den nye tilværelsen, mot det friskere livet. For det er det jeg vil. Det er det jeg skal. Til et betydelig friskere liv enn det jeg hadde før jeg fikk nye lunger. Det er det som er min vei nå. Og den veien skal jeg gjøre mitt aller beste for å gå. Jeg føler meg svært priviligert som gjennom transplantasjonen har fått et friskere liv. Et liv som skal bli enda friskere når jeg får trent meg mer opp. Jeg er på vei og jeg tror.

.

Opptrening

Jeg skriver fra et sted ved Oslofjorden. Her ser jeg sjøen. Det gjør godt for en jærbu. Her er det frisk luft og asfaltveier, byggefeltveier og skogsveier. Her er det svømmebasseng og treningssal, sunn mat og folk med alle slags synlige og usynlige fysiske skavanker. Folk i alle aldre, fra barn til eldre. Her skal jeg være i 4 uker og trene meg opp. Jeg er på opptreningsopphold.

Jeg er veldig motivert for å trene og bli sterkere i kroppen. Det er ikke mye jeg har beveget meg de siste årene og kroppen er sliten. Jeg har mye smerter fra operasjonsarr etter dren i mellomgulvet, og magen blåser seg opp og presser på alt det vonde opererte. Nervesmerter fra dette området er tidvis veldig sterke. Nakken er som den har vært før, kranglete. Så det blir spennede å se hvor mye jeg kan tåle å trene uten at det blir for mye protester fra kroppen. Det må nok bli å ta relativt små steg om gangen slik at det blir en forsiktig progresjon og ikke bare nedturer. Ikke så helt lett for en utålmodig type som meg. Meg som vil bli frisk og sterk fortere enn svint.

Men nå er jeg iallefall i gang. I gang med opptrening. Og det kjennes godt.

.

Påske hjemme

Langsomt fylles hodet opp med andre inntrykk enn guloransje sykehusvegger. Langsomt og med bevissthet. Det er påskeliljer og fargerike tulipaner, det er påskemarsipan og egg med solgul plomme. Det er søte appelsiner og det er påskekrim på tv. Langsomt klarer jeg å se tv igjen. Fokusere på noe annet enn alt som romsterer rundt i mitt eget hode. Det er en stund siden sist jeg klarte det.

Det ble hyttevegger og ovnsvarme på Høland. Det ble oppdagelsestur etter elgbæsj og harespor. Det ble biltur til sjøen og spasertur på svaberg i sol. Det ble conditori på Holtet og det ble middager hos venner. Det ble kortspill med søster på besøk fra Jæren. Det ble tid og ro hjemme hos meg selv.

Jeg klarer å kjøre bilen igjen. Jeg klarer å gå til Bunnpris uten problem. Jeg klarer å gå opp og ned på svaberg. Jeg klarer å ordne mat, medisiner og målinger som skal noteres i tx-boka mi. Jeg klarer å sitte oppe i timer i strekk. Jeg klarer. Klarer selv om det koster. Klarer elementære ting som ikke er noen selvfølge etter det jeg har vært igjennom.

Jeg fokuserer veldig bevisst på det jeg klarer. På det jeg opplever. På det jeg ser. På å hale noe positivt ut av det jeg klarer, det jeg opplever, det jeg ser. Jeg vil holde fokuset borte fra angsten for avstøtning, borte fra meterlang informasjon om bivirkninger av immunsupprimerende medisiner, borte fra forskning om "primary grafft failure" som jeg fikk etter transplantasjonen. Holde fokuset borte fra at jeg har for lavt immunforsvar og lett kan få farlige infeksjoner igjen. Holde fokuset borte fra alt som kan gå galt. Holde fokuset på at det kan gå bra. At det faktisk skal gå bra.

Jeg prøver å fokusere på at lungene fungerer, på at jeg får pust nok, på at jeg har god tid nå. Fokusere på at kroppen har iboende krefter til å reparere seg og kunne trenes opp. At de sterke smertene jeg har kan bli borte. Fokusere på at jeg skal bli bedre, bare at det tar tid.

Det er krevende å fokusere på alt dette. På å være bevisst på det jeg klarer. På å finne noe positivt midt oppi smerter, plager, bekymringer og slit. Det koster. Men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg klare. Jeg skal klare det. Det skal bli bra til slutt.

Det skal bli fint å dra på opptreningsinstitusjon uti uka. Begynne å trene kroppen bevisst opp. Kjenne at lungene fungerer godt. Kanskje få tankene over på noe annet enn alt jeg baler med nå. Kanskje oppleve at dagene går litt mer av seg selv. Jeg vil se framover, samtidig som jeg må se bakover for å bearbeide det jeg har vært igjennom slik at jeg henger med.

Slik ble min påske. En påske med mye ro. Ro nok til å hanke meg selv inn slik at jeg henger litt mer med. Det var det jeg trengte mest av alt nå. Å hanke meg inn så jeg henger med.

.

GOD PÅSKE!

Jeg ønsker alle mine lesere en riktig god påske. Med tid til samvær, kos, mat, spill, ro, fred.

Selv har jeg det fortsatt ganske krevende. Immunforsvaret er ustabilt og immunsupprimerende medisiner må justeres. Det jobbes i kroppen, jeg har mye smerter og er veldig sliten etter alt jeg har vært igjennom. Jeg kan vel si det sånn at kroppen sliter og trenger tid på å komme i form, men at lungene er bra og fungerer fint når jeg går ute og inne. Jeg får pust og det er det aller viktigst, det er pust man lever på. Det er en del å følge opp, så det er ikke akkurat ferie her enda. Jeg tok blodprøver på Rikshospitalet på mandag, var på smerteklinikken på tirsdag og hos tanlegen idag, onsdag. Men fra idag av skal jeg bare slappe av, nyte påskeliljer og tulipaner og påskemarsipan. Og bare ta dag for dag. Det er nok akkurat nå. Dag for dag. Det skal bli godt med noen rolige, stille dager. Jeg ønsker påsken velkommen!

.