Påske hjemme

Langsomt fylles hodet opp med andre inntrykk enn guloransje sykehusvegger. Langsomt og med bevissthet. Det er påskeliljer og fargerike tulipaner, det er påskemarsipan og egg med solgul plomme. Det er søte appelsiner og det er påskekrim på tv. Langsomt klarer jeg å se tv igjen. Fokusere på noe annet enn alt som romsterer rundt i mitt eget hode. Det er en stund siden sist jeg klarte det.

Det ble hyttevegger og ovnsvarme på Høland. Det ble oppdagelsestur etter elgbæsj og harespor. Det ble biltur til sjøen og spasertur på svaberg i sol. Det ble conditori på Holtet og det ble middager hos venner. Det ble kortspill med søster på besøk fra Jæren. Det ble tid og ro hjemme hos meg selv.

Jeg klarer å kjøre bilen igjen. Jeg klarer å gå til Bunnpris uten problem. Jeg klarer å gå opp og ned på svaberg. Jeg klarer å ordne mat, medisiner og målinger som skal noteres i tx-boka mi. Jeg klarer å sitte oppe i timer i strekk. Jeg klarer. Klarer selv om det koster. Klarer elementære ting som ikke er noen selvfølge etter det jeg har vært igjennom.

Jeg fokuserer veldig bevisst på det jeg klarer. På det jeg opplever. På det jeg ser. På å hale noe positivt ut av det jeg klarer, det jeg opplever, det jeg ser. Jeg vil holde fokuset borte fra angsten for avstøtning, borte fra meterlang informasjon om bivirkninger av immunsupprimerende medisiner, borte fra forskning om "primary grafft failure" som jeg fikk etter transplantasjonen. Holde fokuset borte fra at jeg har for lavt immunforsvar og lett kan få farlige infeksjoner igjen. Holde fokuset borte fra alt som kan gå galt. Holde fokuset på at det kan gå bra. At det faktisk skal gå bra.

Jeg prøver å fokusere på at lungene fungerer, på at jeg får pust nok, på at jeg har god tid nå. Fokusere på at kroppen har iboende krefter til å reparere seg og kunne trenes opp. At de sterke smertene jeg har kan bli borte. Fokusere på at jeg skal bli bedre, bare at det tar tid.

Det er krevende å fokusere på alt dette. På å være bevisst på det jeg klarer. På å finne noe positivt midt oppi smerter, plager, bekymringer og slit. Det koster. Men jeg har bestemt meg for at dette skal jeg klare. Jeg skal klare det. Det skal bli bra til slutt.

Det skal bli fint å dra på opptreningsinstitusjon uti uka. Begynne å trene kroppen bevisst opp. Kjenne at lungene fungerer godt. Kanskje få tankene over på noe annet enn alt jeg baler med nå. Kanskje oppleve at dagene går litt mer av seg selv. Jeg vil se framover, samtidig som jeg må se bakover for å bearbeide det jeg har vært igjennom slik at jeg henger med.

Slik ble min påske. En påske med mye ro. Ro nok til å hanke meg selv inn slik at jeg henger litt mer med. Det var det jeg trengte mest av alt nå. Å hanke meg inn så jeg henger med.

.