Lære å håpe

Jeg er gjennomtrøtt etter utredningen. Jeg er ikke vant med å ha fulltidsprogram dag etter dag i nesten to uker. Jeg har nesten ikke vært utenfor døren på en hel uke, jeg må bare hvile og sove og hente meg inn igjen.

Men det synker mer og mer inn; at jeg altså faktisk skal få tilbudet og muligheten til å kunne vente på ett friskere liv!

Så nå må jeg begynne å håpe. Håpe på at jeg faktisk kan få et friskere liv. Jeg tør ikke si et friskt liv. Jeg skal være fornøyd med et friskere liv. Et liv hvor jeg har helse til å gjøre det helt vanlige folk gjør i sine helt vanlige liv. I liv der det er mulig å legge planer og å gjennomføre dem. Det er det jeg må begynne å håpe på.


Jeg kjenner at det kan ta litt tid å begynne å håpe. Jeg tror rett og slett at jeg må lære meg det å begynne å håpe. For jeg har lært meg så veldig godt å resignere, godta begrensninger, erkjenne funksjonstap og ikke ha forventninger om å klare å gjennomføre ting jeg gjerne så ville. Jeg har lært meg så godt å takle at tilværelsen har blitt mer og mer innskrenket. Lært meg å forsone meg med at slik er livet mitt blitt. Og så skal jeg nå begynne å håpe på at livet igjen skal kunne bli mer aktivt og innholdsrikt?

Det er et helt lite kvantesprang det, å snu tanken fra resignasjon til håp.

Men jeg tror jeg skal klare det. Klare å snu tanken fra resignasjon til håp.
Jeg tror jeg skal klare å håpe på et friskere liv. Når jeg bare får vent meg litt til det...

.

Godkjent!

Nå er jeg hjemme etter gjennomført utredning for lungetransplantasjon på Rikshospitalet.

De siste 9 ukedagene har jeg vært igjenom 15 prøver/undersøkelser, tatt et drøss med blodprøver, trukket etpar visdomstenner, fastet mye og sovet lite. Jeg har hatt 8 samtaler med fagpersoner og jeg har vent meg til et nytt sykehus, en ny avdeling og nytt personale. Jeg har forholdt meg til minst 50 forskjellige nye sykehuspersoner disse dagene.

Konklusjonen av det hele er at kroppen min fungerer rimelig bra. Bortsett fra lungene, da. Hjerte og nyrer og lever og alle vitale funksjoner i kroppen er bra nok. Bra nok for å tåle en lungetransplantasjon. Lungene er dårlige nok. Dårlige nok til å ikke ha noen særlig framtid når infeksjoner herjer dem nesten året rundt.

Så nå er jeg godkjent for venteliste for lungetransplantasjon. Godkjent!

Og jeg har bestemt meg for å tørre å gjøre det skumleste av alt jeg har gjort i mitt liv; si ja takk til å stå på venteliste for lungetranplantasjon.

Jeg skulle sikkert vært hoppende glad. Eller vettskremt. Foreløbig er jeg bare sliten og nokså følelseslammet.

(OBS! Jeg settes ikke på ventelisten før om noen uker, det gjenstår en undersøkelse og noen prøvesvar som må være klar først).

.

Virkeligheten

"For å se virkeligheten klarere må man vende seg bort fra det man har vennet seg til å
betrakte som virkelighet” (Platon)

.

Donasjonsdagen

I dag er det den tredje nasjonale donasjonsdagen.

Donasjonsdagen oppfordrer folk til å ta stilling, fylle ut

donorkort og informere nærmeste pårørende om sin beslutning. Organer fra ett menneske kan gi nytt liv til 5 dødssyke mennesker.

På plakaten ser ser du Troels Mathisen. Han har CF og fikk transplantert lunger, hjerte og lever for 10 år siden. I dag lever han et aktiv liv med ekstremsport og radiojobb. Et fantastisk eksempel på hva som går an!

Nå kan det være jeg som kanskje snart trenger et nytt organ. Eller det kan være deg som en gang vil kunne trenge et nytt organ. Eller barnet ditt, kjæresten din, moren din, faren din, vennen din, naboen din. Eller min.

Det er det kanskje dagen for å tenke litt på idag, idag som det er donasjonsdagen.

Donasjonskort kan lastes ned her.

.

Ikke like hvitt

Det hospitalhvite er ikke like hvitt
når det henger et vakkert stykke kunst på veggen.
Det hospitalhvite er ikke like hvitt
når øynene kan hvile på friske rene gardiner
med fargerike mønstre

Det hospitalhvite blir ikke like overveldende
når de hvitkledde spør meg om min mening
Det hospitalhvite blir ikke like skremmende
når en søster løser sudoku i stolen
ved siden av sengen min

Likkistehvite minner fjernes forsiktig
fra hodet
Den brystsvake piken i salen på hospitalet
er nesten voksen nå
Det likkistehvite blender ikke
like mye lenger

Nå er hun bare en forsiktig kontrollfrik
som helst vil vite hver eneste lille detalj
så hun kan være helt sikker på
at alt blir riktig.
Slik hun vil det skal være,
riktig

.

Nå er jeg klar!

15 minutter fra Byen. Østmarka. Vann og høstfarger.
Så vakkert er det ute på arbeidsplassen min!
.