Snøen laver ned, det er høysesong for skigåing, langrennsporten fyller tv-skjermene. Jeg er lite orientert om hva som skjer og har for egen del lagt langrennskiene på bodhylla for godt. Men det jeg får med meg, er at mye handler om smøring. SWIX i diverse farger og kombinasjoner. Skal skituren bli god må smøringen matche ski, underlag og værforhold. Det er slutt på at verden er så enkel at stearinslys under treskiene funker eller at glassfiberski ikke trenger noe som helst av preparering.
I min "skiløype" går det trått om dagen. Det klabber. Jeg prøver å følge alle slags smøretips, men det vil liksom ikke gli. Flyten mangler. Kroppen er våt og kald og tung. Løypa umerket.
Jeg skulle ønske jeg kunne stake avgårde i oppkjørte spor, med god gli. Skulle så gjerne suse nedover, se sola glitre i snøen. Skulle så gjerne. Tåle vinter.
.
tirsdag 10. januar 2012
tirsdag 3. januar 2012
GODT NYTT ÅR 2012 !
Nytt år. Tid som kommer. Dager ingen kjenner innhold i. Håpet er helse, glede, daglig brød, trygghet, fred på jord og kjærlighet mennesker imellom. Intet mindre; i år, som hvert år.
"Nyttår" er tid for tanker, refleksjoner, visjoner, ønsker, drømmer. Å se fram, å se tilbake. Intet forandres av at årstallet skifter tall; det er tankekraften som skaper bevegelse og initierer handling. Ved å utnytte potensialet som ligger her kan "nyttår" være en positiv markering, uansett livssituasjonen man er i, tror jeg.
JEG ØNSKER MINE LESERE ET GODT ÅR 2012!
.
tirsdag 20. desember 2011
Slow motion.
Førjulsdagene er preget av ro. Lite aktivitet, kreftene rekker ikke så langt. Hangler med bihuler og kroppen vil liksom ikke helt. Kanskje den forlanger vinterdvale, eller iallefall et slags slow motion. Så får jeg følge det tempoet, da. Som best jeg klarer. Så jeg holder meg bare hanglete og ikke blir skikkelig syk. Frisk er best, men hanglete er bedre enn helt syk.
Jeg håper det holder til reise og juleferie med snørrete unger og liv i leiren.
Så mye mer er det ikke å skrive om, hva aktivitet angår. Men det går mer og mer opp for meg i denne førjulstida at jeg fikk den største julegaven ever for to år siden. Julen vil for alltid framover være transplantasjonen og lungene jeg fikk like før jul. Den tøffe julen som ble tilbrakt på respirator med lite pust og katastrofe innvendig. Julen som ga meg livet. Det livet jeg lever i nå. Det livet som ikke er helt friskt, men som er så veldig veldig mye bedre enn før. "Slow motion" er ikke bare en endeløs grusom ørkenvanding som før, det er rolige dager, men med overskudd til å fylle dagene med innhold her hjemme. Musikk, bøker, data, foto, kaffi, pusling, ting som får tiden til å gå. Tiden står ikke lenger enerverende stille. Tiden kommer. Det er det beste. At tiden kommer. Derfor har jeg tid til å ta det "slow motion" så lenge det trengs. Jeg tror og håper at det blir tempo igjen, når kroppen er klar.
Jeg teller mine gleder. Jeg gleder meg over å ha en familie å høre til, der hjemme på Jæren, som tar imot meg i sine julehjem. Jeg gleder meg over et varmt hus, god mat og mange venner. Jeg vet at julen er en tid der gleder blir større og sorger blir tyngre. Forskjellene i materiell standard, økonomi, familiesituasjoner, relasjoner og følelesesmessige sårhet kommer godt fram i denne førjulstiden. Derfor går mine tanker, fra min "slow motion" tilværelse, til alle som sliter i denne tiden. Jeg håper juledagene vil ha noe god å gi til alle mennesker. Det er mitt ønske for julen. Noe godt til alle mennesker, inn i deres mange forskjellige liv!
.
onsdag 7. desember 2011
Barske badegutter fra Bryne
4 barske badegale gutter fra Bryne har laget tidenes julekalender. Hver dag adventstiden igjennom trekker de en lapp hvor det står et navn på et sted på Jæren hvor de skal gjennomføre dagens bad. Det være seg i sjøen, i fosser eller vann, i vind, sol eller snø. Etter endt bad legger de ut tekst og bilder på bloggen "Badeguttenes julekalender".
I dag skriver Stavanger Aftenblad om badeguttene, så nå er de lokale kjendiser
og kommer vel til å opparbeide seg både heltestatus og fans. Knalltøffe gutter som viser at ungdommen kan og vil og får det til!
Ps. En Aldrende Tante i Hovedstaden er stolt og imponert over et grandtantebarns kreativitet og tøffhet. Hobbyer som fisk og akvarier kan visst adstedkomme så mangt...
.
I dag skriver Stavanger Aftenblad om badeguttene, så nå er de lokale kjendiser
og kommer vel til å opparbeide seg både heltestatus og fans. Knalltøffe gutter som viser at ungdommen kan og vil og får det til!
Ps. En Aldrende Tante i Hovedstaden er stolt og imponert over et grandtantebarns kreativitet og tøffhet. Hobbyer som fisk og akvarier kan visst adstedkomme så mangt...
.
mandag 28. november 2011
Adventstid
Adventstiden har blitt en nokså spesiell tid for meg. Fra før av er tiden forbundet med blanda følelser, og de siste par årene har den blitt enda mer mixa opp.
Da jeg var 14 år mista jeg min eldste søster i desember. Da jeg var 30 år døde min mor 30.november. 13 år senere, på samme dato, døde min far. Store sorger, rett før jul.
Videre, fra før av; de aller siste årene, har tiden vært preget av å være syk og av å være enslig uten familie(barn/barnebarn). Mange slags adventsaktiviteter og førjulskoseting er jo ofte knyttet til barn og familie, og travle friske folk shopper og har juleavslutninger på fritidsaktivitetene sine og julebord på jobb. Førjulstiden har på mange måter blitt den tiden på året da jeg mest av alt har hatt den sterke følelsen av å sitte i et utstillingsvindu og se på alle som haster forbi på utsiden. Spesielt i de to årene da jeg var på venteliste for nye lunger, var denne tiden ganske trasig. Jeg har selvsagt gjort hyggelige førjulsaktiviteter jeg og, men kreftene har ikke rukket til initiativ og aktivitet i den grad jeg har ønsket, og følelsen inni har vært litt tung.
Så fikk jeg den største julegaven jeg kunne få.
Nye lunger til jul 2009! Fantastisk!
Men det ble en jul tilbrakt på respirator med mitt livs mareritt som "pakke". Jeg fikk dramatikk og jeg fikk et blodslit. Men jeg overlevde. Jeg lever. Jeg fikk livet. Dette vil for alltid prege førjulstiden for meg hvert år. For alltid.
Samtidig har det skjedd andre ting med mye følelser de siste to årene. I desember 2009 døde kreftsyke Regine Stokke, 18 år gammel. Jeg fulgte Regine tett gjennom bloggen Face Your Fear og det var hjerteskjærende trist at hun måtte gi tapt for kreften. På dette tenker jeg mye nå.
I fjor i førjulstiden hadde min kjære CF-venninne Klara Dahle fått nye lunger. Også hun kom på respirator. Hun fikk en alvorlig infeksjon og døde i januar i år, 29 år gammel. Et enormt tap, en stor sorg. På dette tenker jeg hver dag nå.
Og også i år i førjulstiden kjenner jeg et menneske som kjemper sitt livs kamp på intensivavdelingen. På dette tenker jeg hele tiden nå.
Mine føtter og mitt hjerte har vært på intensiven på Rikshospitalet tre førjulstider til ende. Mine tanker er hos dem som fulgte meg i min spennende transplantasjonsprosess. Mine tanker er hos de pårørende som mistet sine kjære i denne tiden. Mine tanker er hos de pårørende som sitter ved en sykeseng i denne tiden. Og mine tanker er hos andre mennesker jeg kjenner som dette året gjennomlever den første førjulstiden uten en av sine.
Det er tungt å bære så mye sorg og smerte. Men nå har det blitt sånn, at mange syke mennesker har kommet i min vei, og da blir dette en del av mitt liv. En del av min vei fordi mennesker har gått skritt sammen med meg og satt spor.
Hvorfor skriver jeg om dette i denne søte førjulstid? Jo, for å minne om at denne tiden ikke bare er søt. For å minne om at det som er "søtt", bevisst skal nytes. Det skal koses, tennes lys, pakkes pakker, høres musikk, skrives kort. Alt som er godt i livet skal nytes og forstørres. Barns forventning skal smitte. Stemninger framelskes. Samvær styrkes. Vi som er i dette livet skal gjøre det beste utav hver dag, tenker jeg. Og være bevisst på at livet og gode dager ikke er noen selvfølge. Det står iallefall veldig klart for meg, hver dag i denne tiden.
GOD ADVENT!
Da jeg var 14 år mista jeg min eldste søster i desember. Da jeg var 30 år døde min mor 30.november. 13 år senere, på samme dato, døde min far. Store sorger, rett før jul.
Videre, fra før av; de aller siste årene, har tiden vært preget av å være syk og av å være enslig uten familie(barn/barnebarn). Mange slags adventsaktiviteter og førjulskoseting er jo ofte knyttet til barn og familie, og travle friske folk shopper og har juleavslutninger på fritidsaktivitetene sine og julebord på jobb. Førjulstiden har på mange måter blitt den tiden på året da jeg mest av alt har hatt den sterke følelsen av å sitte i et utstillingsvindu og se på alle som haster forbi på utsiden. Spesielt i de to årene da jeg var på venteliste for nye lunger, var denne tiden ganske trasig. Jeg har selvsagt gjort hyggelige førjulsaktiviteter jeg og, men kreftene har ikke rukket til initiativ og aktivitet i den grad jeg har ønsket, og følelsen inni har vært litt tung.
Så fikk jeg den største julegaven jeg kunne få.
Nye lunger til jul 2009! Fantastisk!
Men det ble en jul tilbrakt på respirator med mitt livs mareritt som "pakke". Jeg fikk dramatikk og jeg fikk et blodslit. Men jeg overlevde. Jeg lever. Jeg fikk livet. Dette vil for alltid prege førjulstiden for meg hvert år. For alltid.
Samtidig har det skjedd andre ting med mye følelser de siste to årene. I desember 2009 døde kreftsyke Regine Stokke, 18 år gammel. Jeg fulgte Regine tett gjennom bloggen Face Your Fear og det var hjerteskjærende trist at hun måtte gi tapt for kreften. På dette tenker jeg mye nå.
I fjor i førjulstiden hadde min kjære CF-venninne Klara Dahle fått nye lunger. Også hun kom på respirator. Hun fikk en alvorlig infeksjon og døde i januar i år, 29 år gammel. Et enormt tap, en stor sorg. På dette tenker jeg hver dag nå.
Og også i år i førjulstiden kjenner jeg et menneske som kjemper sitt livs kamp på intensivavdelingen. På dette tenker jeg hele tiden nå.
Mine føtter og mitt hjerte har vært på intensiven på Rikshospitalet tre førjulstider til ende. Mine tanker er hos dem som fulgte meg i min spennende transplantasjonsprosess. Mine tanker er hos de pårørende som mistet sine kjære i denne tiden. Mine tanker er hos de pårørende som sitter ved en sykeseng i denne tiden. Og mine tanker er hos andre mennesker jeg kjenner som dette året gjennomlever den første førjulstiden uten en av sine.
Det er tungt å bære så mye sorg og smerte. Men nå har det blitt sånn, at mange syke mennesker har kommet i min vei, og da blir dette en del av mitt liv. En del av min vei fordi mennesker har gått skritt sammen med meg og satt spor.
Hvorfor skriver jeg om dette i denne søte førjulstid? Jo, for å minne om at denne tiden ikke bare er søt. For å minne om at det som er "søtt", bevisst skal nytes. Det skal koses, tennes lys, pakkes pakker, høres musikk, skrives kort. Alt som er godt i livet skal nytes og forstørres. Barns forventning skal smitte. Stemninger framelskes. Samvær styrkes. Vi som er i dette livet skal gjøre det beste utav hver dag, tenker jeg. Og være bevisst på at livet og gode dager ikke er noen selvfølge. Det står iallefall veldig klart for meg, hver dag i denne tiden.
GOD ADVENT!
tirsdag 22. november 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)