Fortrenge bekymringer. NÅ

At leve i nuet er en krevende øvelse i disse dager. Ferien er over, høsten har begynt, hverdagen er krevende. Regnet bøtter ned og solen savnes. Naturen begynner å gi klare signaler om at sommeren er på hell. Følelsen av at alt falmer blir framtredende.

Solhattene som struttende strekker seg mot sola sommeren igjennom ser slitne ut nå.

Selv solsikkene skranter, sakte men sikkert.

Jeg har lyst å skrike STOPP SOMMER, STOPP! Frys utviklingen! SOMMER, bli her!

Jeg, og mange meg meg, prøver å fortrenge de innpåslitne tankene om den kalde årstiden som ligger foran. Bekymringene kan være mange, ikke minst for alle syke som forhindres fra å være ute og som lettere blir dårligere av kulde. Alt blir mer tungvindt i den kalde, mørke årstid. Alle blir mer innekapset i sitt eget, mer fastlåst i en hverdag som er kortere og mørkere. Det sosiale livet blir mindre spontant. Det er mest fristende å komme seg vekk. Eller legge seg i dvale og våkne opp igjen i april. Rømningsveier studeres, både bokstavelig talt og i overført betydning, av mange jeg kjenner i disse dager.

Men først er det høst. Det er en trøst.

Et fargespekter venter. Natur i alle slags farger. Sensommersol. Kalde, klare dager. Alt tydeliggjøres. Det er her vi er NÅ. Det er her vi skal være NÅ. Bekymringene kan fortrenges med å holde dette fokuset på NÅ. Det er den strategien jeg bruker NÅ.

Jeg håper at det virker. NÅ.

.

At leve i nuet

Om dagene er gode eller dårlige;

livskunsten er den samme:

At leve i nuet er livets teknikk-

og alle folk gør deres bedste,

men halvdelen vælger det nu, som gik,

og halvdelen vælger det neste.

Og det forrige nu og det kommende nu

ble aldrig i livet presente,

og alle folks levetid går sågu

med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er alltid forbi,

og det næste blir aldrig det rette.

Næ, sørg for, at nuet du lever i

en gang for alltid er dette.

(Piet Hein)

.

Suger Sommer, Sammen

Sosialt Samvær. Sverige. Skog. Sopp. Stekende Sol. Summende Stemmer. Samle Styrke. SommerStyrke. Sakte Styrkes Sjelen.

.

Suger til meg Sommer

Jeg har hatt mange gode sommerdager. Jeg har hatt en flott ferie. En ferie hvor hodet har koblet av og kroppen vært aktiv. Ferie, borte fra hverdag og leilighetens fire vegger. Det har vært dager med innhold og glede. Totalt forskjellig fra de siste somrene. Ikke det at det har vært de store opplevelsene, men jeg har vært sammen med mange gode venner og truffet de fleste familiemedlemmene mine. Og fått kost meg med flotte unger. Jeg er veldig veldig glad for å få lov å oppleve at dagene kan være gode og lette. og jeg er takknemlig til alle som har vært sammen med meg og bidratt til at dette har vært en herlig ferie. Som en sugen humle har jeg sugd til meg næring og etter beste evne prøvd å fylle opp mine "lagere".

Heldigvis er sommeren ikke over enda. Jeg håper på mange flere dager og kvelder i sommermodus. Jeg trenger fortsatt tid til å bygge meg opp og bli sterkere, og jeg plages fortsatt av smerter som hemmer meg i hvor lenge jeg klarer å være i aktivitet sammenhengende. Jeg har innsett at Ting Tar Tid og prøver å instruere meg selv i å ikke stresse, haste, være utålmodig. Det er ingen lett øvelse for en som så gjerne vil, men det gjelder å fokusere på alt jeg nå klarer som jeg ikke klarte før, og å ikke sammenligne seg med hva 100% friske klarer. Livet er å være underveis og veien må bli til mens man går. Det gjelder for meg og for alle andre...

.

Sommerdager. Glimt

Jeg er heldig. Denne sommeren får jeg oppleve ferie. Dager uten stress og bekymring. Dager med mulighet for aktivitet. Dager med innhold. Vann, gress, dugg, motorer, barnegråt, lek, is, loppemarked, sol, søstre, bad, tur, fly, bil, søvn, samvær. Sommersamvær.

En infeksjon fra bihulene stjeler litt krefter. Planen er at denne bare skal gå over, at kroppen skal reparere seg selv. Uten antibiotika, for første gang på veldig veldig lenge. Helsevesenet fungerer bra på ferie, jeg får tatt blodprøver når jeg trenger det og har telefonkontakt med Rikshospitalet om resultatene. Kontrasten til håpløse sykehusinnleggelser i kaotisk feriebemannet sommersammenslått avdeling er stor.

Når ferien er slutt må jeg begynne på enslags ny hverdag. For til nå har det vært få vanlige hverdager i dette året. Og det har vært godt. Jeg har trengt denne tiden til å være i en "unntakstilstand", være det man før kalte "rekonvalesens". Det har tatt lang tid å hente seg inn etter transplantasjonen og år med sykdom. Det tar fortsatt tid.

Tiden tar form mens den går. Tiden blir til når den kommer.

Men akkurat nå tenker jeg ikke for mye på det, akkurat nå bare nyter jeg at det er sommer.

Jeg håper mine lesere har gode sommerdager med lys, varme og sol ute og "inni"!

.

Sommerdager. Glimt.

Det henger tunge skyer over Oslohimmelen i kveld. Været er svært varierende, med vind og stille, sol og skyer, mildt og kjølig. Helt ok sommervær, syns en nøktern jærbu.

Dagene er lette. Jeg nevner overnattingstur i Askim, turgåing (ikke så lett..), overnattingsgjester, spise ute, kvelder på terassen med blomter som gleder, litt shopping, passe med aktivitet og ro, sosialt og alene. Kontrasten til tidligere somre er veldig stor. I fjor på denne tiden f.eks. var det inn og ut av sykehus og maks 8 dager "ferie" fra antibiotika og infeksjoner. Det henger ikke lenger mørke skyer over livet mitt og tilværelsen er mye mer forutsigbar og stabil. Ganske ok, syns nøkterne jeg.

I disse gode dagene går tankene til mennesker jeg har møtt underveis i min transplantasjonsprosess. Mennesker som fortsatt sliter, som er der jeg var i fjor; tilværelsen er ustabil, helsa kranglete og dagene mørke og fulle av realistiske bekymringer. Jeg gir symbolske roser til disse menneskene og sender med det varme tanker med ønske om rosa idyll i små, små øyeblikk. Gode øyeblikk, glimt av glede og drømmer om bedre tider er det som skal til for å finne mot om og om igjen...





.

Sommerdager. Glimt

Lunch: Frognerstranda. Seilbåter. Danskebåten. Sjøsprut. Sol. Sølvspeglende sjø. Fich and chips fra den lokale kroa. Pinneis fra kiosken. Og det beste; treff/sammentreff mellom 6 personer. 4 x CF-ere, 4 x transplanterte (2 lunge, 1 hjerte, 1 hjerte og lunge og enda mer, og en frisk). Nokså kult, nokså mye opplevd og levd liv, nokså mye glede over liv og livet, nokså sommerglade folk i farta, på vei videre ut i ferien. Bildet av meg selv får være dokumentasjonen i denne sammenhengen.

Ettermiddag: Ny Nordheim Balder tursekk, pakket til meg og en til med farris, kaffi, kake og moreller, på pledd i parken.

Kveld: Sier jeg Vin igjen så begynner vel noen snart å lure på min alkoholtilstand. Men tro meg; jeg har full kontroll. Det er bare ikke hver dag det er full sommer over Oslo.