søndag 27. februar 2011

Klamre seg fast i vinteren. Lengte etter friheten.


Det er karrig. Ting butter mot. Kroppen vil ikke helt. Ting stemmer ikke. Smertene slipper ikke, pusten flyter ikke.  "Det hvite" blir også denne vinteren mitt tilholdssted. Jeg liker ikke Det Hvite". Jeg vil være fri. Jeg vil ha ro i sinnet. Jeg vil ikke være avhengig av hvite frakker. Jeg klamrer meg fast. Jeg vil tro at friheten og våren skal komme.

Men noe glansbildeliv blir nok dette aldri.

.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Ønsker inderlig at du snart kan nyte friheten !

Hannes hjørne sa...

God bedring til deg. Håper våren kommer fort!

Anonym sa...

Kjære Åshild, kjenner meg så godt igjen i dette innlegget. Finner av og til en fattig trøst i tanken på at en alltid kunne hatt det værre. Men det at man på tross av innsats og vilje til å kjempe, aldri får muligheten til å bli frisk, det er noe man ikke kommer over. Stå på, du er en tøff dame.

Karen sa...

Mamma fortalte meg hvordan ting var hos deg nå, Åshild.
Jeg håper du får nyte friheten om ikke så altfor lenge. Krysser fingrene for rask bedring! Tenker på deg!
Karen