Elektronisk journalkommunikasjon

Prosjekt om elektronisk pasientkommunikasjon ved Ous


Norsk Forening for Cystisk Fibrose (NFCF) skriver i sitt nyhetsarkiv at Oslo Universitets Sykehus har fått 9,35 millioner kroner til et 4-årig prosjekt hvor de skal bruke elektronisk journalkommunikasjon. Slik skal samhandling mellom pasient og behandler gjøres lettere.

"Gevinstene kan bli betydelige. Eksempelvis kan det bli mindre behov for legebesøk fordi mange helseproblemer kan løses via den nye internettstøtten. Dermed kan problemer forebygges og pasienten får muligheten til å øke kunnskapen om sin egen sykdom. De får mer skreddersydd oppfølging og målrettet behandling, noe som kan bidra til raskere rehabilitering og redusert behov for helse-og sosialtjenester.

Pasientene vil ikke nødvendigvis ha behov for å reise 50 kilometer for en 15 minutts konsultasjon med legen hver gang de lurer på noe. Fra sin egen PC eller mobiltelefon kan pasienten overvåke sykdommen sin. Ved å logge seg inn med en sikker løsning (på dataverktøyet Connect 2.0) kan de stille spørsmål til fagpersoner og få råd og veiledning om hvordan de skal mestre en hverdag med sykdom, uten at de fysisk trenger å oppsøke behandlingsapparatet hver gang de lurer på noe". Dette sier prosjektets leder. Prosjektet er et samarbeid OuS, Senter for Telemedisin i Tromsø, Universitetet i Oslo og profilerte forskningsmiljøer i USA.

Du verden! Verden går framover!

Fra eget helseliv kan jeg rapportere om uendelig mange telefonsamtaler til sentralborddamer og sykepleiere før hver gang jeg fikk snakke med legen. Timesvis av bortkastet tid både for meg og for de som mottok telefonene fra meg. En periode mailet jeg med legen. Da kunne han svare når det passet ham, og ingen telefoner var nødvendig. Så ble det stopp på dette en gang i fjor. Ullevål sykehus hadde bestemt at personalet ikke kunne svare på mailer fra pasienter. Med henvisning til taushetsplikt og pasientens beste, selvfølgelig. Men kan ikke bare pasienten selv bestemme om det er greit at opplysninger om helsesituasjonen går over mail, med de usikkerhetsfaktorer dette innebærer?

Og når kommer pasientjournalen på USB-penn eller nett? Slik at pasienten selv har oversikt over alt som ligger inne på sin egen journal? Og har tilgang til denne og kan legge inn kommentarer der opplysningene ikke stemmer? Eller stille spørsmål når noe er uklart? Min mening er at det er pasienten som eier journalen (jmfr. pasientrettighetsloven), det er pasienten som eier informasjonen som skrives og lagres om seg selv, og pasienten bør ha tilgang til denne journalen og selv kunne hente ut informasjon og videreformidle til relevante fagfolk/NAV.

Jeg ser fram til at dette prosjektet vil bidra til å gjøre pasientjournal og kommunikasjon mellom pasient og fagpersoner/behandlere mer moderne og funksjonelt. Det er på høy tid at så skjer!

.