I forbindelse med min lungetransplantasjon har jeg møtt en del begreper hvor innholdet kan tolkes ulikt av ulike mennesker. Jeg skal begi meg ut på å kommentere en del av disse. Her presiserer jeg hva trening betyr for meg. Nå.
Trening. I mitt hode er trening type "jogging", skigåing eller "treningsstudio". Dette har jeg måttet revidere kraftig. Trening for meg, nå, er noe annet. Når jeg sier at jeg trener meg opp, så kan dette altså gi assosiasjoner til et større fysisk aktivitetsnivå enn det jeg nå opererer i. For meg innebærer trening pr. dato f.eks å gå inntil en halv time, ha instruert "trim for eldre/husmorgym" med strikker og ball på matte eller krakk i tre kvarter, bevege meg forsiktig i basseng i tre kvarter, gå på tredemølle et kvarter eller spille bordtennis. Ikke alt samtidig, da. Trening er også å sitte oppe i etpar timer ved et måltid, sitte i resepsjonen en times tid, snakke med folk osv. Alt som medvirker til å holde kroppen oppreist, er igrunnen trening nå. '
Trening er å ta ett steg videre fra der jeg er, med mitt utgangspunkt. Belastningene jeg med dette påfører kroppen er nok like store som det friske joggere og treningsstudiofolk påfører seg. Omkostningene i form av smerter og slitenhet er relativt store. Men jeg motiveres av å se rullestolbrukere som kommer opp i proteser og tar sine første, vaklende skritt. En dag kommer de til å gå fint. Men de sto ikke opp av rullestolen og gikk uten trening i mellom. Trening som var å ta steg for steg, sakte og møysommelig, dag for dag uten å gi opp.
Det er lett for meg å tenke at de små tingene jeg holder på med ikke er skikkelig trening. Men det er det. Nå. Derfor må jeg snu på mine egne holdninger slik at jeg forstår at det jeg gjør nå er å ta ett og ett skritt. Slik at jeg blir sterkere dag for dag.
Så da vet dere lesere hva jeg legger i begrepet trening.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar