Nå er jeg ferdig på opptreningsoppholdet på Catosenteret i Son. Forhåpentligvis er jeg ferdig med institusjonsliv for en stund. Det ble drøyt 4 måneder hjemmefra tilsammen.Jeg håper at transplantasjonsprosessen nå går over i en ny fase. En fase hvor ting er mer stabilt og jeg føler meg friskere, klarer mer og kan være hjemme og ute i det vanlige livet.
Opptreningsoppholdet har gjort meg godt. Jeg har blitt mye bedre etter påske. Jeg har fått noen ørsmå musker i kroppen, jeg har slappet av, spist fantastisk god mat og blitt kjent med nye kjekke mennesker. Jeg føler at jeg har hentet meg inn, tilbake til det som er meg i "normal forfatning".
Jeg er ikke til topps i klatreveggen, men jeg har reist meg fra gulvet og står på stødige bein. Med armer som strekker seg i søken etter å nå enda lengre i retning et friskere og bedre liv. Et liv hvor jeg har valg. Et liv hvor jeg kan ha muligheten til å skaffe meg det innholdet jeg ønsker. Jeg må fortsatt stå på. Det koster slit og smerter. Men jeg håper at den neste fasen i prosessen min vil innebære muligheter og valgfrihet. Og glede. Glede over å ha fått muligheten til dette bedre livet gjennom at akkurat jeg fikk to nye lunger i tide.
.
3 kommentarer:
Go kveld så bra og lese det siste innlegget ditt.
dette fortjener du virkelig
Ønsker deg alt godt fremover... dette er jo en fantasisk tid nå vi har fremover mot sommeren. klem fra ukjent dame w
Utrolig godt å høre at det går fremover med deg,Åshild. Stå på videre og nyt dagene. Klem fra Hilde
Det var godt å se deg, og selv få sett hvilken enorm fremgang du har gjort siden sist vi møttes
Legg inn en kommentar