Ut på tur

Så gjelder det å holde trøkket på fysisk aktivitet. Jeg må jo trene fortsatt. Så jeg ikke mister det jeg har bygd opp. Så jeg blir enda sterkere. Har bestemt meg for å gå tur nesten uansett (bare ikke ved dårlig form/feber). Nå er det ingen fysioterapeut som kommer hver dag og veileder meg (som på Riksen) eller ferdig programplan for ferdiglagte aktiviteter (som på Catosenteret). Nå er det bare meg og min egen årelange innebygde vegring mot trening. Jeg har alltid hatet trening. Det var så mye pes i en periode i CF-miljøet; alle skulle trene og aller helst løpe maraton. Jeg orket aldri det. Så ble jeg liksom litt "anti-trening" på typen.

Men nå er det anderledes. Nå vil jeg bli bedre og sterkere og det er en motivasjon. I den fasen jeg er nå, er det det å gå tur, gjøre noen øvelser med strikk og ball og å gjøre vanlige dagligdagse ting som er treningsnivået. Så kommer det kanskje en fase senere hvor styrketrening på spesifikke muskelgrupper blir aktuelt.


Så tar jeg ett steg om gangen, da. Bokstavelig talt.

Ut på tur, aldri sur.
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
En jærbu i hovedstaden tåler litt regn. Sydvest er vel retro det?

Jeg har til og med fått meg en skritt-teller. Men kan noen fortelle meg hvor i skrittet den skal festes? :-)

.