BARCODE

Her ser du det som engang var en vakker fjordutsikt (klikk på bildet så blir det større). En fjordutsikt verd minst etpar hundre tusen kroner. En utsikt over Oslofjorden og dets øyer og Nesoddlandet lenger bak. En fjordutsikt hvor danskebåtens ankomt og avgang kunne besiktiges med det blotte øyet. Med en liten kikkert kunne fru Olsens harryhandelklesantrekk betraktes hver tirsdag og ungkar Nilsens edruelighetsgrad vurderes hver torsdag. Eller det yrende folkelivet på Operataket anes. Alltid noe å følge med på, altså.

Her ser du hva Barcode gjør med den dyrekjøpte utsikten. Nå skimtes såvidt blått hav bak 8 fancy høyblokker (barcode = strekkoden som står på prislappen på varer man kjøper). Barcode er arkitektenes lekegrind med "legoklosser" i fri fantasi. Noen vil hevde at bygningene er et lekkert og luftig eksempel på moderne arkitektur. Etter min mening stenger Barcode Oslo inne og Utsikten ute. Barcode blir en "mur" som skiller Oslo fra sjøen. Det flotte særpreget Oslo har med skrånede landskap fra marka via byen ut til havet, forsvinner. Utrolig nok har vi, Oslos beboere, ikke forstått i tide hva dette ville gjøre med byen. Når høyblokkene nå popper opp som perler på en snor, er det for seint å protestere.

Nå står blokkene der og det nytter ikke å gråte over spilt melk (dvs. tapt fjordutsikt og et tresiffret antall tusen i tapt leilighetsverdi (kanskje)). Blokkene gir, i full opplysthet, et kult "New York immitsj" når det er mørkt. Og det er jo en slags utsikt det og. Om man ser godt etter kan fortsatt både sjøen og danskebåten skimtes innimellom. Men fint, det kommer jeg aldri til å syns at Barcode blir. Jeg syns, tvert om, at dette er det største arkitektoniske feilgrep som er begått mot byen Oslo. Virkeligheten er tross alt ikke et tegnebrett hvor grå betong, svart granitt eller hvit marmor og glass kan fargelegges i en harmonisk pastell. Enda godt at himmelen fortsatt er høy og solnedgangen magisk. Det håper jeg at ingen kan ta fra meg.



Noen som har andre meninger?

,