Ro

Dagene går med trening, mat, hvile, sosialt. Alt i en atmosfære av ro.

Roen gjør godt. Endelig kan jeg puste ut og hente meg inn etter alt jeg har vært igjennom. Det er passe med tid til å tenke på, passe med tid til å trene på og passe med tid til å være sosial på. Passe, ikke altfor mye eller lite av alt, som før.

At ventetiden er over og transplantasjonen er gjennomført er en enorm lettelse. At infeksjonskarusellen og sykdommens spiral nedover og nedover er stoppet er en ubegripelig befrielse. Hvor stort psykisk press dette tilsammen har vært de siste årene, ser jeg på en måte klarere nå når jeg får avstand. Avstand og ro. Ro og hvile til å fordøye alt som har skjedd.

.