Kroppen har normalisert seg litt helt av seg selv denne gangen. Cpr opp og ned, kreftene vender tilbake, om enn litt sakte. Noe jeg vet at kan være tilfelle etter en solid lungebetennelse.
Normaliseringen av hverdagene er også på gang. Fra utelukkende sykdomsfokus og mye alvor den siste måneden, har jeg den siste uka
-vært på jobb to (korte) dager
-hatt besøk fra Jæren noen dager
-hørt lydboken "menn som hater kvinner"
-vært på shoppingsenter og kjøpt dyndune på salg og spist hamburger
-gått en tur (!) rundt kvartalet
-spist på restaurant
-tatt EU-kontroll på bilen og fått den vasket i vaskesjappe
-betalt regninger i fleng
Det er litt å ta igjen. De helt vanlige hverdagstingene blir så kjærkomne når de settes i kontrast til å være satt ut av sykdom. Det å kunne gjøre "friske" ting verdsettes. Selv om det gjøres med en kropp som knapt henger med.
.
3 kommentarer:
Jeg synes det er vanskelig å komme tilbake til hverdagen. For hverdagen er ikke noe grei.
Ja, det skjønner jeg. Du er jo fortsatt mitt oppi "det syke", hverdagen din er jo ikke normalisert på noen måte.
Men jeg syns iallefall hverdagen er bedre enn sykehus og "unntakstilstand" når kroppen streiker.
Din kropp streiker fortsatt på det sterkeste og da ikke noen normal hverdag for deg enda. Jeg håper hverdagene dine skal bli bedre enn det de er nå. Det må være lov å håpe...
Vad skönt det lät (förutom med räkningarna). Vardagagen har sin njutning det vet vi alla som varit/är sjuka. Hoppas du har många såna fina dagar och att din väntan snart är över.
Trevlig helg.
Kram Bibbi
Legg inn en kommentar