Om noen skulle ta min litt selvironiske beskrivelse av parkkvelden bokstavelig, så får jeg presisere at jeg generelt er av den oppfatning at "utlendinger" er våre nye landsmenn og at flere kulturer nå kunne forenes, selv om det noen ganger kolliderer med brask og bram. Tiden er alltid i endring, generasjoner er i endring. Min barndoms sanglærdom om "Mot i brystet, Vett i pannen, Stål i ben og armer, Ryggen Rak og Blikket Fritt, se det er bra, Tåle Slit og Tåle Sludd og Tåle Frost og Varme, slike gutter det vil gamle Norge ha", passer neppe for denne generasjonens ungdom, om de er født i Norge eller ikke.
Det er noen ting man raskt lærer seg som beboer i Oslo. Man blander seg ikke inn i konflikter med folk på gata, man lar festfulle og dopa folk være i fred og man skyr bråk. En gylden regel er å trekke seg bort fra folk som kan ansees å være i ubalanse. Da er man tryggest. Absolutt tryggest.
Heldigvis finnes det masse flott ungdom som fortsatt har "vett i panna". Jeg har hatt gleden av å ha en grandtantenevø på snart 15 her i noen dager (grandtantenevø = jeg er hans grandtante, altså tante til hans mor). Han har introdusert meg til akvariehobbyens verden. Vi har trålet akvariebutikker og sett fisker i alle farger og fasonger, med ulike navn og ulike priser, og jeg har fått innblikk i at dette er en hel vitenskap. Vi fikk smuglet med noen reker og en grønn algebolle i en solid isoporpakke i kofferten hans på flyet. Med ryggen rak og blikket fritt er det så langt vi har strukket oss til å gjøre noe som er "på kanten" i sommervarmen.
Forøvrig hører jeg spennende lydbokkrim dinglende i hengekøyestolen min. Stieg Larsson har endelig bergtatt også meg med triologien "Menn som hater kvinner".
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar