I fjor sommer satt jeg inne absolutt hele sommeren. Jeg var tett og tung og klarte ingenting og var hele tiden så ustabil iht. infeksjoner at ryggsekken sto pakket klar i tilfelle innleggelse nesten hver dag. Det var inn og ut på poliklinikk etpar ganger i uka og innleggelse midt i sommervarmen. Folk dro på ferie og folk kom fra ferie, og hjemme satt jeg. Det var en ekstrem tung sommer og batteriene var tommere etter ferien enn før. Når andre klagde over dårlig vær, tenkte jeg at de har tross alt vært ute, de har tross alt hatt ferie.
I år er ting heldigvis anderledes. Jeg er noe mer stabil og kan gjøre små sosiale ting og til og med reise litt. Jeg får mulighet til å lade batterier litt og oppleve litt sommer. Tross redusert kapasitet og kropp stinn av antibiotika så er jeg iallefall på beina. Når livet har fart så røft med meg som det har gjort i det siste halvannet året, ja da er det slett ingen selvfølge. Å være på beina. Å være oppe. Å være ute. Å være i sommeren. Ingen selvfølge å være i sommeren.
.
3 kommentarer:
Dette var en fin oppdatering. Fjorårets sommer får vi bare legge vekk. Denne sommeren er MYE bedre!!! (Også rent værmessig skal vi tro de som opplevde fjorårets).
Nyt hver dag du kan. Selv greier jeg heldigvis å glede meg uansett vær, men at venner ikke har det bra kan gjøre meg nedstemt. Nei da tar jeg torden og regnstormer mer enn gjerne.
Jeg er så glad på dine vegne over at du kan glede meg mer denne sommeren! Jeg ønsker deg verdens beste sommer med masse fine opplevelser.
Legg inn en kommentar