SE NØYE skal du øyne det store i det små, sier visdomsordet. Eller se nøye skal du øyne det små i det store, kanskje?
Som her, blomsten og bien.. Uten bien ingen blomst, faktisk.
Neida, det er ikke blomster og bier og mann og kvinne og ekteskap og denslags jeg vil hinte til (selv om det kunne passet med et slikt innlegg etter den historiske forgårsdagen hvor kjønnsnøytralt ekteskap ble innført i Norge). Jes sikter heller ikke til dagsaktuelle Åslaug Hagas klage over at detaljer i privatlivet nå blåses opp og fokuseres til svære saker i media. Jeg vil enkelt og greit fram til en helt enkel refleksjon; at uten denne lille nesten usynlige bias utrettelige arbeid i det små, ville det ikke være mulig å nyte disse vakre valmuene i all sin prakt. Valmuene i det nydelige beddet i den store hagen ved det nydelige vannet med de flotte trærne og den søte andungeflokken og den hissige huggormen osv osv. Det lille har sin plass i det store. Og som blomster, så mennesker. Noen kan blomstre, noen jobbe. Noen er synlige, andre mer i bakgrunnen. Noen er fargerike, andre grå. Noen er store, noen er små. Alle har sin plass. Alle er viktige. Alle er en del av et helhetsbilde. Hører til i en helhet. Enten det føles sånn eller ikke. Slik tror jeg at det er. At det finnes en helhet, selv om den ikke alltid kan sees fra ethvert ståsted.
Og noen ganger er det greit å sette fokus på at det er sånn det er.
Sånn det er når microperspektivet er stillt inn for å lete, se, fokusere.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar