45 ÅR

I disse dager fyller jeg 45 år. Noe jeg syns er verd en refleksjon og en feiring.

For en CF-er diagnostisert 8 år gammel i 1971, er det en svært lite selvfølgelig ting å oppnå 45 års levetid. Da jeg fikk diagnosen var CF en barnesykdom med kort forventet levetid. Det lå i kortene at jeg ikke kunne forventes å oppnå voksenalder. Jeg var så heldig at jeg visste at det fantes en voksen som hadde CF, nemlig min søster som da var 26 år. Hun hadde ikke vært så syk som meg gjennom barndommen, og hun hadde 2 barn. Pga henne kunne jeg "lukke ørene" for det jeg nok mer eller mindre forsto om prognosen for denne sykdommen; kunne hun bli voksen, kunne jeg.

Noe jeg altså har blitt. Jeg har blitt så gammel at jeg faktisk har hatt et helt voksenliv. Jeg har vært heldig. Jeg har kjent veldig mange unge mennesker som har dødd av CF opp gjennom årene. Jeg kan ikke si at jeg har gjort noe spesielt riktig eller klokt for å bli så gammel. Jeg tror det skyldes hell og god genmutasjon og svært sterke gener. Folk i foreldregenerasjonen min blir steingamle, og ukrutt forgår ikke så lett.

Jeg kan ikke si at Cf-livet har vært noen dans på roser. Det har vært mye slit og bekymring og plager. Men det har også vært gode dager, gode opplevelser, gode perioder. Jeg tenker at livet mitt ikke har vært verken bedre eller dårligere enn mange andre sitt liv. Mange har hatt bedre liv enn mitt, men noen har også hatt verre liv. I min alder har de fleste opplevd medgang og motgang. Så også jeg. Selv om de siste årene har vært relativt barske, så har jeg tross alt klart meg og klamret meg fast til livet.

Og det er jeg faktisk ganske stolt av. Jeg er både takknemlig og ydmyk for at jeg har klart det. Jeg vil tillegge mye av æren for at jeg har klart det til venner, familie, kollegaer og CF-venner som har støttet meg, heiet på meg, hjulpet meg og stått last og brast sammen med meg gjennom mang en krise. Og det er liten grunn til å tro at ikke også tiden som ligger foran vil kreve mye både av meg og mine omgivelser. Desverre blir ikke CF bedre etter som årene går, medmindre en tryllestav eller en mirakelkur dukker opp..

Men NÅ er det tiden for å glede seg og feire. SKÅL!

.