Et hurra skal Ikea ha: de klarte faktisk å levere kjøkkenet hjem her til avtalt tid!
At Ikea (eller Posten eller ettellerannet firma) plukker varene ut fra et lager i Sverige, kjører det hjem og bærer alt inn i stua; det var verd hver eneste krone.
Så gjenstår det bare å se om alt det jeg har bestilt faktisk finnes i de papphaugene som ligger rundt omkring her i huset nå... Jeg har vel hørt etpar historier om skruer som mangler osv. ..
Om jeg har fått noe svar på klagen jeg sendte til Ikeas kontor for kundebehandling for 3 dager siden ? NIX
.
torsdag 15. mai 2008
onsdag 14. mai 2008
Jesper har blitt rikskjendis !
I dag ble kattehistorien min lest opp i radioen på NRKs "Postkort fra livet" !Den var skikkelig kult lest opp.
Dette var artig!
Syns jeg, da. Jesper tar det hele med knusende ro uten å trekke på så mye som et eneste værhår.
Historien hører du her:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/367428
.
Ikea - føljetong 5
Etter at AFK (firmaet som Ikea anbefaler) oppdaga at det på kjøkkenbestillingen fra Ikea ikke er samsvar mellom tegningene og ordrelista som Ikea-ansatt har satt opp, er det bare å sette nesa mot Ikea idag igjen, nå for 8.gang i anledning kjøkken. Den forhåndsbestillte ordren kommer fra Sverige i morgen, og da bør også resten av det som mangler være i hus. Det mangler 4 kolli hvorav 1 av dem er en tung benkeplate på 246 cm. Det er for sent å få gjort endringer i den ordren. Tiden begynner å renne ut før opppussingen starter på fredag.
Hva vil Ikea gjøre med dette? Etter å ha brukt etpar timer i telefonen for å komme igjennom til varhuset, oppnådde jeg kun å få en mailadresse som jeg kunne sende en klage til. Så har jeg skrevet og dokumentert og argunmetert i lang klagemail til ettellerannet hovedkontor. Uten å få ikke fått noe svar tilbake, foreløbig.
Mine utrolig eksepsjonelt greie hjelpsomme venner fra Ski stiller med stasjonsvogn. Jeg stiller meg i kø hos kjøkkenpersonalet i kjøkkenavdelingen. Altså for 8.gang. En kjøkkendame sier at de kan ikke gjøre noe med dette nå, at jeg må ta det med hovedkontoret. Hun henviser meg til informasjonen for å få ordreliste på de tingene som mangler. Og anbefaler meg å ta saken opp med kundeservise ved bytte/retur skranken. Etter litt kø til informasjonen får jeg ordrelista, etter å ha gjentatt hva saken gjelder og blitt henvist videre til kundeservice. Vi plukker varene vi skal ha, betaler og jeg stiller meg i kø hos kundeservice. 3. gangs forklaring av saken gir kanskje resultater? Kundeservice kan ikke gjøre noe for å få f.eks ordnet med hjemtransport av disse 4 kolliene som mangler. For det må gå gjennom hovedkontoret. Og der må det først lages saksnummer og registreres og det kan ta noen dager. Jeg har jo allerede sendt en mail, men jeg gir alle papirene til kundemannen og han faxer og ordner og skal visstnok sende alt videre til hovedkontoret om igjen. Som er de som skal vurdere hva de vil gjøre. For det har ikke han noe med. Akkurat som han i informasjonen ikke hadde noe med det. Eller dama i kjøkkenavdelingen.
Så blir det spennende da, hva Ikea hovedkontor vil gjøre. Gjøre med at tegninger lagret med passord og brukernavn har vært sporløst forsvunnet fra datasystemet deres 5 ganger. Med at jeg har brukt 1 time i kø hver av disse 5 gangene, og ca. 5 timer med å få tegnet om igjen.
Med at vi idag var 3 mennesker som jobbet på spreng i 2,5 time for å få gjort det vi skulle for å få bestillingen komplett så varene faktisk er i mitt hus før arbeidsfolkene kommer. Med at vennene mine har kjørt tur-retur Ski med stasjonsvogn og båret inn og ut for meg? Båret kolli på 246 cm pluss 4 andre kolli ? Med at jeg må få transportert tilbake feilbestilt benkeplate på 186 cm ?
Det blir spennende å se. Se om de har noe som heter beklagelse og kompensasjon i sitt system.
Akkurat nå sier jeg ikke lengre "Ikea, jeg kommer tilbake". Jeg sier at jeg håper det er leeeenge til jeg skal tilbake til Ikea.
Forøvrig gikk det som smurt å få kjøpt og frakta i hus varmtvannsbereder, oppvaskkum, blandebatteri, malingsutstyr, fliser, fliselim, fugemasse og silikon. Fra andre butikker på Alnabru som faktisk har service. At klokka ble 23.30 før vi var tilbake her, og minst 00.15 før vennene fra Ski var hjemme, ja det kommer vi nok over. Når vi engang kan skåle innvielse av flunkende nytt kjøkken...
.
.
Hva vil Ikea gjøre med dette? Etter å ha brukt etpar timer i telefonen for å komme igjennom til varhuset, oppnådde jeg kun å få en mailadresse som jeg kunne sende en klage til. Så har jeg skrevet og dokumentert og argunmetert i lang klagemail til ettellerannet hovedkontor. Uten å få ikke fått noe svar tilbake, foreløbig.
Mine utrolig eksepsjonelt greie hjelpsomme venner fra Ski stiller med stasjonsvogn. Jeg stiller meg i kø hos kjøkkenpersonalet i kjøkkenavdelingen. Altså for 8.gang. En kjøkkendame sier at de kan ikke gjøre noe med dette nå, at jeg må ta det med hovedkontoret. Hun henviser meg til informasjonen for å få ordreliste på de tingene som mangler. Og anbefaler meg å ta saken opp med kundeservise ved bytte/retur skranken. Etter litt kø til informasjonen får jeg ordrelista, etter å ha gjentatt hva saken gjelder og blitt henvist videre til kundeservice. Vi plukker varene vi skal ha, betaler og jeg stiller meg i kø hos kundeservice. 3. gangs forklaring av saken gir kanskje resultater? Kundeservice kan ikke gjøre noe for å få f.eks ordnet med hjemtransport av disse 4 kolliene som mangler. For det må gå gjennom hovedkontoret. Og der må det først lages saksnummer og registreres og det kan ta noen dager. Jeg har jo allerede sendt en mail, men jeg gir alle papirene til kundemannen og han faxer og ordner og skal visstnok sende alt videre til hovedkontoret om igjen. Som er de som skal vurdere hva de vil gjøre. For det har ikke han noe med. Akkurat som han i informasjonen ikke hadde noe med det. Eller dama i kjøkkenavdelingen.
Så blir det spennende da, hva Ikea hovedkontor vil gjøre. Gjøre med at tegninger lagret med passord og brukernavn har vært sporløst forsvunnet fra datasystemet deres 5 ganger. Med at jeg har brukt 1 time i kø hver av disse 5 gangene, og ca. 5 timer med å få tegnet om igjen.
Med at vi idag var 3 mennesker som jobbet på spreng i 2,5 time for å få gjort det vi skulle for å få bestillingen komplett så varene faktisk er i mitt hus før arbeidsfolkene kommer. Med at vennene mine har kjørt tur-retur Ski med stasjonsvogn og båret inn og ut for meg? Båret kolli på 246 cm pluss 4 andre kolli ? Med at jeg må få transportert tilbake feilbestilt benkeplate på 186 cm ?
Det blir spennende å se. Se om de har noe som heter beklagelse og kompensasjon i sitt system.
Akkurat nå sier jeg ikke lengre "Ikea, jeg kommer tilbake". Jeg sier at jeg håper det er leeeenge til jeg skal tilbake til Ikea.
Forøvrig gikk det som smurt å få kjøpt og frakta i hus varmtvannsbereder, oppvaskkum, blandebatteri, malingsutstyr, fliser, fliselim, fugemasse og silikon. Fra andre butikker på Alnabru som faktisk har service. At klokka ble 23.30 før vi var tilbake her, og minst 00.15 før vennene fra Ski var hjemme, ja det kommer vi nok over. Når vi engang kan skåle innvielse av flunkende nytt kjøkken...
.
.
tirsdag 13. mai 2008
Kattehistorien som postkort i NRK
Jeg kom tilfeldigvis til å høre på NRK Radio som har et program hvor folk kan sende inn små historier som "postkort fra livet". Jeg sendte inn min kattehistorie, og i dag er den lagt ut på nettet. Morsomt!
Her finner du postkortet:
.
søndag 11. mai 2008
GULLRUTEN
I kveld gikk årets Gullruten av staben i Bergen. Gullruten er tv-produsentenes egen bransjefest hvor beste tv-program innen ulike kategorier nomineres og kåres.
Prisen for beste fakta og aktualitetsprogram gikk til TV2 og Conni Bahr for dokumentaren "I kø for livet". I dokumentaren følges TV2 CF-eren Truls Zimmer før, under og etter hans lungetransplantasjon. Truls er nå "frisk" og jobber i Stiftelsen Organdonasjon. Dokumentaren omhandler også CF-eren Karen Mietle, som desverre døde i transplantasjonkøen, bare 24 år gammel.
Programmet setter et saklig fokus på situasjonen rundt organdonasjon, mangel på organer og mangel på ressurser til organisering av dette arbeidet innenfor sykehusene. Jeg er kjent med at det i ettertid ble nedsatt en hurtigarbeidende komittè i Direktoratet for å se på hvordan antall organdonasjoner kan økes og antall pasienter som dør i ventelistekø kan minskes.
Programmet er godt først og fremst fordi Truls og Hilde og Karens foreldre har latt seerne få et svært tydelig innblikk i hva dette handler om. At de viser sine følelser så åpent og nært, gjør at dokumentaren engasjerer og berører følelsesmessig. Uten dette hadde dokumentaren ikke blitt det den nå er. Hva det må ha kostet Truls og Hilde å ha kamerafolk og resigører så tett innpå seg i en så spesiell og dramatisk situasjon, det kan man vel knapt ane.
Jeg mener at dette programmet har vært svært viktig for å øke folks bevissthet rundt organdonasjonssaken, og jeg håper at Gullrute-prisen kan føre til at enda flere tar stilling til organdonasjon. Og jeg håper at programmet sendes i reprise i beste sendetid etter dette.
Jeg sender varme tanker til Karens foreldre i kveld. Og jeg gratulerer Truls og Hilde hjerteligst med prisen! TAKK for innsatsen dere har gjort, som vil komme oss som kanskje skal gå denne veien etter dere, tilgode!
Om du vil se utdeling av prisen så finner du den her:
http://webtv.tv2.no/webtv/?progId=236347
Om du vil se dokumentaren så finner du den her:
http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?treeId=3331&progId=234974
.
Prisen for beste fakta og aktualitetsprogram gikk til TV2 og Conni Bahr for dokumentaren "I kø for livet". I dokumentaren følges TV2 CF-eren Truls Zimmer før, under og etter hans lungetransplantasjon. Truls er nå "frisk" og jobber i Stiftelsen Organdonasjon. Dokumentaren omhandler også CF-eren Karen Mietle, som desverre døde i transplantasjonkøen, bare 24 år gammel.
Programmet setter et saklig fokus på situasjonen rundt organdonasjon, mangel på organer og mangel på ressurser til organisering av dette arbeidet innenfor sykehusene. Jeg er kjent med at det i ettertid ble nedsatt en hurtigarbeidende komittè i Direktoratet for å se på hvordan antall organdonasjoner kan økes og antall pasienter som dør i ventelistekø kan minskes.
Programmet er godt først og fremst fordi Truls og Hilde og Karens foreldre har latt seerne få et svært tydelig innblikk i hva dette handler om. At de viser sine følelser så åpent og nært, gjør at dokumentaren engasjerer og berører følelsesmessig. Uten dette hadde dokumentaren ikke blitt det den nå er. Hva det må ha kostet Truls og Hilde å ha kamerafolk og resigører så tett innpå seg i en så spesiell og dramatisk situasjon, det kan man vel knapt ane.
Jeg mener at dette programmet har vært svært viktig for å øke folks bevissthet rundt organdonasjonssaken, og jeg håper at Gullrute-prisen kan føre til at enda flere tar stilling til organdonasjon. Og jeg håper at programmet sendes i reprise i beste sendetid etter dette.
Jeg sender varme tanker til Karens foreldre i kveld. Og jeg gratulerer Truls og Hilde hjerteligst med prisen! TAKK for innsatsen dere har gjort, som vil komme oss som kanskje skal gå denne veien etter dere, tilgode!
Om du vil se utdeling av prisen så finner du den her:
http://webtv.tv2.no/webtv/?progId=236347
Om du vil se dokumentaren så finner du den her:
http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?treeId=3331&progId=234974
.
lørdag 10. mai 2008
Persilleblad
Jeg fryser hele vinteren. Overalt hvor jeg går har jeg med meg en sekk med ulltøy for å kunne kle på meg når jeg er på besøk hos folk. De fleste har det litt kaldere enn det jeg syns er behagelig. Jeg tåler ikke trekk, jeg tåler ikke å fryse. Sitter jeg på en kafe i nærheten av et bord som har et vindu som det trekker ørlite fra, ja da blir jeg syk. Jeg tåler ikke å være ute mer enn til og fra bilen, må ikke bli kald. Crp-en fyker opp, hosten kommer og lungene tettes og trenger antibiotika. Antibiotika det snart ikke finnes flere sorter av som virker.
Så skulle det vel være bra når sommeren og varmen kommer da? Akk, nei. Så enkelt skal det altså ikke være. Jeg tåler ikke å sitte i sola. Da eksploderer migrenen. Og kroppen slår seg helt vrang, jeg blir uvel, svimmel, kaldsvetter og får hjertebank. Om jeg blir for varm, blir jeg helt slapp og satt ut. Så da blir det å lete etter skyggeplasser, trær, fortau som får skygge fra blokker, parkeringsplasser som ikke er i sola. Solbriller er et must, og egentlig burde jeg bruke skyggelue eller hatt også. I skyggen kan det være kjølig, og da blir jeg kald, og det tåler jeg ikke osv osv.
Så hva annet kan jeg si enn at jeg har blitt et skikkelig skjørt persilleblad. Jeg som alltid har ansett meg som en relativt uredd barsking på typen. Men slik er det ikke lenger. Det må jeg bare erkjenne og innrette meg etter. Sukk. Jeg hater å være et persilleblad. Hater det. At den gyldne brunfargen jeg pleide å ha er pasè, det får så være. Det viktigste nå er å unngå ubehag, smerter , infeksjoner og flere plager enn nødvendig.
Men at sola skinner ute, det er uansett fint. Så lenge det finnes persienner, markiser og trær som skjermer meg fra sol og oppheting. Og venner som holder ut med at enhver sosial aktivitet innebærer en leteaksjon etter plasser som gir skygge til meg og sol til dem...
.
Så skulle det vel være bra når sommeren og varmen kommer da? Akk, nei. Så enkelt skal det altså ikke være. Jeg tåler ikke å sitte i sola. Da eksploderer migrenen. Og kroppen slår seg helt vrang, jeg blir uvel, svimmel, kaldsvetter og får hjertebank. Om jeg blir for varm, blir jeg helt slapp og satt ut. Så da blir det å lete etter skyggeplasser, trær, fortau som får skygge fra blokker, parkeringsplasser som ikke er i sola. Solbriller er et must, og egentlig burde jeg bruke skyggelue eller hatt også. I skyggen kan det være kjølig, og da blir jeg kald, og det tåler jeg ikke osv osv.
Så hva annet kan jeg si enn at jeg har blitt et skikkelig skjørt persilleblad. Jeg som alltid har ansett meg som en relativt uredd barsking på typen. Men slik er det ikke lenger. Det må jeg bare erkjenne og innrette meg etter. Sukk. Jeg hater å være et persilleblad. Hater det. At den gyldne brunfargen jeg pleide å ha er pasè, det får så være. Det viktigste nå er å unngå ubehag, smerter , infeksjoner og flere plager enn nødvendig.
Men at sola skinner ute, det er uansett fint. Så lenge det finnes persienner, markiser og trær som skjermer meg fra sol og oppheting. Og venner som holder ut med at enhver sosial aktivitet innebærer en leteaksjon etter plasser som gir skygge til meg og sol til dem...
.
fredag 9. mai 2008
Ikea - føljetong 4
Nå nærmer det seg til for kjøkkenoppussingen.
Idag kom oppmålingsmannen fra firmaet som skal sette opp kjøkkenet. Han så rakst at bestillingsordren fra Ikea ikke stemmer med målene her. Dette tross at det er en Ikeakjøkken-ansatte som har foretatt utregning av sokler og sokkelbein, lister, benkeplater og endeplater. Jeg har sjekket at tegningene stemte, og så var det den ansatte som konfigurerte bestillingen etter fortatt kontroll av disse tingene, slik standard prosedyre på Ikea er. Men så stemmer det altså likevel ikke. Jeg må bytte en lang benkeplate med en enda lengre, og det mangler to lange endeplater. Pluss litt småplukk. Altså må jeg skaffe tilveie 6,5 meter plater fordelt på 3 kolli. Pytt pytt liksom. Skal jeg ta dem under armen og spasere hjem?
Så da må jeg altså tilbake til Ikea. Igjen. Jeg er spent på om Ikea vil ta noe som helst ansvar for at de har bestillt feil. Og om de i det hele tatt vil bry seg om at det er 8. gangen jeg er der i sakens anledning. Forventningene er ikke altfor store...
Jeg tror det blir en stund til jeg handler på Ikea igjen. Jeg tror bare jeg sier det sånn.
Ellers er det bare maling, varmtvannsbereder, fliser, oppvaskkum, blandebatteri og spesialventilator jeg må få i hus i løpet av neste uke. Med lunger som streiker er det igrunnen mer enn nok. Men nytt kjøkken, det blir det nok til slutt :-)
.
Idag kom oppmålingsmannen fra firmaet som skal sette opp kjøkkenet. Han så rakst at bestillingsordren fra Ikea ikke stemmer med målene her. Dette tross at det er en Ikeakjøkken-ansatte som har foretatt utregning av sokler og sokkelbein, lister, benkeplater og endeplater. Jeg har sjekket at tegningene stemte, og så var det den ansatte som konfigurerte bestillingen etter fortatt kontroll av disse tingene, slik standard prosedyre på Ikea er. Men så stemmer det altså likevel ikke. Jeg må bytte en lang benkeplate med en enda lengre, og det mangler to lange endeplater. Pluss litt småplukk. Altså må jeg skaffe tilveie 6,5 meter plater fordelt på 3 kolli. Pytt pytt liksom. Skal jeg ta dem under armen og spasere hjem?
Så da må jeg altså tilbake til Ikea. Igjen. Jeg er spent på om Ikea vil ta noe som helst ansvar for at de har bestillt feil. Og om de i det hele tatt vil bry seg om at det er 8. gangen jeg er der i sakens anledning. Forventningene er ikke altfor store...
Jeg tror det blir en stund til jeg handler på Ikea igjen. Jeg tror bare jeg sier det sånn.
Ellers er det bare maling, varmtvannsbereder, fliser, oppvaskkum, blandebatteri og spesialventilator jeg må få i hus i løpet av neste uke. Med lunger som streiker er det igrunnen mer enn nok. Men nytt kjøkken, det blir det nok til slutt :-)
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)