Kroppen har normalisert seg litt helt av seg selv denne gangen. Cpr opp og ned, kreftene vender tilbake, om enn litt sakte. Noe jeg vet at kan være tilfelle etter en solid lungebetennelse.
Normaliseringen av hverdagene er også på gang. Fra utelukkende sykdomsfokus og mye alvor den siste måneden, har jeg den siste uka
-vært på jobb to (korte) dager
-hatt besøk fra Jæren noen dager
-hørt lydboken "menn som hater kvinner"
-vært på shoppingsenter og kjøpt dyndune på salg og spist hamburger
-gått en tur (!) rundt kvartalet
-spist på restaurant
-tatt EU-kontroll på bilen og fått den vasket i vaskesjappe
-betalt regninger i fleng
Det er litt å ta igjen. De helt vanlige hverdagstingene blir så kjærkomne når de settes i kontrast til å være satt ut av sykdom. Det å kunne gjøre "friske" ting verdsettes. Selv om det gjøres med en kropp som knapt henger med.
.
En blogg om å være underveis. Her finner du livserfaring,refleksjoner og visdomsord om mangt og mye. I tillegg til noen friske fraspark fra en "ikke helt frisk" hverdag.
fredag 13. mars 2009
mandag 9. mars 2009
Ukontrollert
Ukontrollert
er livet
når infeksjonsbakterier på ny tar bolig i kroppen
som nettopp var gjennomrenset med rett-i-blodet-medisiner
og crp-verdier skyter i været
få dager etter at de var i bunn
og jeg ikke har gjort en eneste ting for at det skulle bli slik...
.
er livet
når infeksjonsbakterier på ny tar bolig i kroppen
som nettopp var gjennomrenset med rett-i-blodet-medisiner
og crp-verdier skyter i været
få dager etter at de var i bunn
og jeg ikke har gjort en eneste ting for at det skulle bli slik...
.
fredag 6. mars 2009
Kontrollert
Nå har jeg vært på kontroll på Rikshospitalet i 2 dager. Samtaler og noen få prøver. Alt var greit med prøvene. Og det er jo fint. Samtalene hjelper meg til kanskje å få litt mer ro med at jeg faktisk er utredet og vurdert og funnet kvalifisert for ventelista. Dette som lett blir litt uvirkelig og surrealistisk i det daglige, blir mer konkret. Jeg håper jeg får muligheten til å få nye lunger. Aller helst før jeg er så elendig at jeg ikke kan annet enn sitte inne i sofaen og puste med oksygen. Absolutt helst før det.
Nå har jeg hatt 4 uker med omtrent bare sykdomsfokus. Nå håper jeg på dager og uker med litt annet inn i tilværelsen. Litt mer letthet, kanskje...
.
Nå har jeg hatt 4 uker med omtrent bare sykdomsfokus. Nå håper jeg på dager og uker med litt annet inn i tilværelsen. Litt mer letthet, kanskje...
.
tirsdag 3. mars 2009
Riss i sjelen
Noen ganger
males det
med tydelige svarte bokstaver
at Cystisk Fibrose er en alvorlig og livstruende sykdom.
Det er
når
dødsannonsen forteller
at en CF-er
ikke lenger er.
Det er når begravelseskriftet
sier takk og til minne
og avstanden mellom fødselsdato og dødsdato er altfor kort.
Det er slike ganger
at det risses svarte riper i sjelen.
Det risses "å leva det er å elska"
hverandre
mens vi har
hverandre.
.
males det
med tydelige svarte bokstaver
at Cystisk Fibrose er en alvorlig og livstruende sykdom.
Det er
når
dødsannonsen forteller
at en CF-er
ikke lenger er.
Det er når begravelseskriftet
sier takk og til minne
og avstanden mellom fødselsdato og dødsdato er altfor kort.
Det er slike ganger
at det risses svarte riper i sjelen.
Det risses "å leva det er å elska"
hverandre
mens vi har
hverandre.
.
fredag 27. februar 2009
"Must"-gift-gruff
I dag skal jeg sette de siste 2 dosene med intravenøs antibiotika. 56 doser har jeg fått i meg de siste 14 dagene. Pluss diverse tabletter for å døyve bivirkninger. Nå skal det bli godt å få gifta ut av kroppen.Lungebetennelsen er kurert, men lunger og kropp er fortsatt i ulage og trenger mer tid for å komme seg helt. Jeg skulle ønsket at jeg var tipp topp etter en slik medisinrunde, men det er jeg ikke. Jeg føler meg snarere full av gruff. Rett og slett full av gruff føler jeg meg. Full av giftgruff som setter hele meg i ubalanse. Det tar på å gjennomføre slike medisinkurer. Men det er et "must". Jeg kan takke giftgruffa for at jeg kom meg over kneiken denne gangen også. "Must"-gift-gruff som virker er tross alt et stort gode for en CF-kropp.
.
torsdag 26. februar 2009
Organdonasjon - speilvendingsprinsipp ?
I går hadde NRK P2 og Dagsnytt 18 hatt en diskusjon om organdonasjon. Bård Solhjell fra SV har gjentatte ganger tatt til orde for et speilvendingsprinsipp i denne saken. I dag er det sånn at pårørende til en person som dør må samtykke til at avdødes organer kan gis til transplantasjon. Pårørende kan da si ja eller nei til dette, i prinsippet uavhengig av hva den avdøde måtte selv måtte ha ønsket/ment. Det organdonasjonskortet man kan fylle ut selv idag er ikke juridisk bindende, det er kun et uttrykk for et menneskes holdning til donasjon. Solhjell vil ha et "nei-register" og mener at organ skal kunne tas fra en avdød, medmindre personen selv aktivt har registrert at han/hun ikke vil donere organ. Han mener at flere som står i organkø vil kunne bli hjulpet med et slikt system.
Ole Elvestuen fra Venstre utttaler seg mot en slik speilvending. Det samme gjør Stiftelsen Organdonasjon og lungetransplanterte Truls Zimmer i sin blogg Frisk Pust . Frykten er at flere skal reservere seg mot organdonasjon med et slikt system. At folk skal reagere negativt på et prinsipp om å ikke være herre over egen kropp. At flere skal si aktivt nei med et slikt register.
Selv heller jeg til å synes at speilvendingsprinsippet er logisk. At organ skal kunne tas fra en avdød medmindre det ikke er registrert et nei. Men jeg må også høre på Stiftelsen Organdonasjon og de som er "fagfolk" på området. Det er sikkert mange mennesker som ikke tenker over sin egen potensielle død på en så aktiv måte at de vil registrere seg imot organdonasjon. Og det er sikkert ikke lett å administrere et slikt register.
Men kan det finnes en mellomløsning? Et JA-register? Slik at et organdonasjonskort er juridisk bindende, så et menneskes ønske om å donere organ ikke kan overstyres av pårørende? Eller er det kanskje ikke her løsningen ligger for å få tilgang til flere organ? Jeg er jammen ikke sikker på hva jeg mener om dette store spørsmålet.
Jeg vet bare at jeg selv mer enn gjerne vil at noen skal kunne bruke mine organer om jeg selv ikke skal være i live. Mer enn gjerne ønsker jeg det.
VG nett tar debatten i flere artikler. Det foregår også en avstemming: NEI - man bør ikke bli automatisk organdonor eller JA - de som ikke vil får si fra.
Innslaget på Dagsnytt 18 finner du her.
.
Ole Elvestuen fra Venstre utttaler seg mot en slik speilvending. Det samme gjør Stiftelsen Organdonasjon og lungetransplanterte Truls Zimmer i sin blogg Frisk Pust . Frykten er at flere skal reservere seg mot organdonasjon med et slikt system. At folk skal reagere negativt på et prinsipp om å ikke være herre over egen kropp. At flere skal si aktivt nei med et slikt register.
Selv heller jeg til å synes at speilvendingsprinsippet er logisk. At organ skal kunne tas fra en avdød medmindre det ikke er registrert et nei. Men jeg må også høre på Stiftelsen Organdonasjon og de som er "fagfolk" på området. Det er sikkert mange mennesker som ikke tenker over sin egen potensielle død på en så aktiv måte at de vil registrere seg imot organdonasjon. Og det er sikkert ikke lett å administrere et slikt register.
Men kan det finnes en mellomløsning? Et JA-register? Slik at et organdonasjonskort er juridisk bindende, så et menneskes ønske om å donere organ ikke kan overstyres av pårørende? Eller er det kanskje ikke her løsningen ligger for å få tilgang til flere organ? Jeg er jammen ikke sikker på hva jeg mener om dette store spørsmålet.
Jeg vet bare at jeg selv mer enn gjerne vil at noen skal kunne bruke mine organer om jeg selv ikke skal være i live. Mer enn gjerne ønsker jeg det.
VG nett tar debatten i flere artikler. Det foregår også en avstemming: NEI - man bør ikke bli automatisk organdonor eller JA - de som ikke vil får si fra.
Innslaget på Dagsnytt 18 finner du her.
.
tirsdag 24. februar 2009
Lungebetennelse
Det ble lungebetennelse. Og 11 dager på sykehus med intravenøs antibiotikabehandling. Behandlingen fortsetter i noen dager til, men da heldigvis hjemme.
Jeg kom over kneiken atter en gang. Ukrutt forgår ikke så lett; det har både jeg og andre bevist atter en gang i det siste.
Nå skal det bli godt å sove hjemme og ikke bli vekket altfor tidlig av legevisitt eller andre hvite vesener som vil meg noe. Det er mye støy og lite ro med å ligge på sykehus. Selv om det er kjedelig og langdrygt på sin måte, så er det ikke stille. Det er faktisk ganske slitsomt å ligge helt stille i en seng på sykehuset. Så slitsomt at det blir godt å hvile ut hjemme. God natt!
.
Jeg kom over kneiken atter en gang. Ukrutt forgår ikke så lett; det har både jeg og andre bevist atter en gang i det siste.
Nå skal det bli godt å sove hjemme og ikke bli vekket altfor tidlig av legevisitt eller andre hvite vesener som vil meg noe. Det er mye støy og lite ro med å ligge på sykehus. Selv om det er kjedelig og langdrygt på sin måte, så er det ikke stille. Det er faktisk ganske slitsomt å ligge helt stille i en seng på sykehuset. Så slitsomt at det blir godt å hvile ut hjemme. God natt!
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)